Fri rettshjelp ved oppsigelse

Ved oppsigelse fra arbeidsgiver har arbeidstakere etter lov om fri rettshjelp krav på gratis eller rimelig advokatbistand så fremt de møter de økonomiske vilkårene for dette. Vi går nærmere gjennom arbeidstakers rett til fri rettshjelp ved oppsigelse, og hva våre advokater kan bistå med.

Fri rettshjelp ved oppsigelse eller avskjed – kort fortalt

Den som mister jobben sin ved at arbeidsgiver gir oppsigelse eller avskjed har rett på fri rettshjelp – om en møter de økonomiske vilkårene som myndighetene har fastsatt for dette. Det innebærer at arbeidstaker gratis eller med en liten egenandel kan la en advokat bistå med å vurdere oppsigelsen eller avskjeden, og fremme krav dersom denne fremstår usaklig eller ugyldig. Advokaten søker deretter betaling for arbeidet via Statsforvalteren. Innholdet i bistanden, vilkårene for fri rettshjelp m.v. kan du lese nærmere om her. Vi hjelper deg med å undersøke om du har rett på dette som en del av vår bistand, så ta kontakt med oss om du ønsker at en av våre advokater vurderer dette sammen med deg.

Grunnvilkår for fri rettshjelp: oppsigelse eller avskjed

Av lov om fri rettshjelp § 11 andre ledd at bokstav 5 følger det at fritt rettsråd kan innvilges til;
«…arbeidstaker i sak etter arbeidsmiljøloven om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold…»
Av ordlyden i bestemmelsen forstår vi at rettshjelp kan innvilges i saker som omhandler om et arbeidsforhold består. I praksis vil dette være spørsmål om en oppsigelse eller avskjed er å anse som saklig, og gyldig.
Fri rettshjelp kan mottas av arbeidstakere som faller inn under arbeidsmiljøloven eller tjenestemannsloven. Selvstendig næringsdrivende faller utenfor.

Fri rettshjelp uavhengig av årsak til oppsigelsen

Fri rettshjelp kan mottas uavhengig av årsaken til at oppsigelse er blitt gitt. Det vil si at oppsigelse på grunn av arbeidstakers forhold, uavhengig av påberopt årsak. Dette inkluderer og oppsigelser på grunn av sykdom, alder, svangerskap/ permisjoner, militærtjeneste og og oppsigelse i prøvetiden. Oppsigelse som følge av virksomhetens eller arbeidsgivers forhold er også dekket. Tilsvarende har arbeidstaker rett på fri rettshjelp dersom det er gitt avskjed i stedet for oppsigelse.
Det er ikke et krav for å få fri rettshjelp er at det foreligger en formell eller skriftlig oppsigelse eller avskjed. Det følger av rundskriv om fri rettshjelp fra 2017 at det er tilstrekkelig at arbeidstaker har mistet sitt arbeid. Imidlertid må søkeren eller advokaten som bistår med å søke fri rettshjelp dokumentere at det faktisk har vært et ansettelsesforhold.

Fri rettshjelp ved endringsoppsigelse

Det følger videre av rundskriv om fri rettshjelp fra 2017 at fri rettshjelp kan mottas ved «endringsoppsigelse». Dette er i korte trekk tilfeller hvor det skjer større endringer i arbeidsforholdet, og hvor endringen er likestilt med en ordinær oppsigelse. Typisk vil dette gjelde tvist om endring av arbeidsoppgaver, eller lønns- og ansettelsesvilkår ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett eller om det er snakk om en formuriktig oppsigelse.

Fri rettshjelp ved midlertidig ansettelse og innleieforhold

Tvister om opphør av midlertidig ansettelsesforhold eller innleieforhold er også dekket av bestemmelsen. Spørsmålet er da i realiteten om den midlertidige ansettelsen/ innleieren var ulovlig eller om arbeidstaker har vært midlertidig ansatt tilstrekkelig lenge til å ha rett på fast ansettelse. Det er altså tvister mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som knytter seg til spørsmålene om arbeidstaker har rett på fast ansettelse.
Om saken dreier seg om suspensjon eller permittering består arbeidsforholdet fortsatt i suspensjons og permitteringsperioden. Slike sakstyper er derfor ikke dekket av fri rettshjelpsordningen.

Endringer i lov om fri rettshjelp med virkning fra 15. oktober 2025

Innledning

De seneste endringene i lov om fri rettshjelp trådte i kraft 15. oktober 2025. Her vil vi grundig gjennomgå disse, med et særlig fokus på endringer i det økonomiske vilkåret for fri rettshjelp og egenandelsordningen. Dersom du ønsker å lese om de gamle reglene, er disse utførlig behandlet lenger ned i denne artikkelen.

Statsforvalteren opplyser på sine nettsider at endringene som nå er gjort i rettshjelpsloven innebærer at langt flere vil kunne få offentlig støtte til rettshjelp. Samtidig er det viktig å være klar over at den nye egenandelsordningen som nå er innført, innebærer at egenandelen du må betale for fri rettshjelp vil kunne variere drastisk avhengig av din samlede betalingsevne.

For hvilke saker gjelder endringene i lov om fri rettshjelp?

Det er viktig å være klar over at endringene i lov om fri rettshjelp ikke påvirker enhver sak. Spørsmålet om endringene gjelder i nettopp din sak, avhenger av tidspunktet saken ble påbegynt.

Det fremgår av den nye rettshjelpsforskriften fra 2025 (heretter «rettshjelpsforskriften») § 23 første punktum at reglene om den nye modellen for økonomisk behovsprøving, altså endringene i den nye rettshjelpsloven, bare gjelder for « […] saker der oppdraget i den aktuelle rettsråds- eller saksførselsaken er påbegynt etter at reglene har trådt i kraft». Endringene i lov om fri rettshjelp påvirker deg dermed kun om saken din er påbegynt etter 15. oktober 2025. Tidspunktet saken anses startet er da det inngås avtale om bistand, eksempelvis ved oversendelse og godkjenning av en oppdragsbekreftelse.

Dersom saken din anses påbegynt før 15. oktober 2025, gjelder rettshjelpsloven slik den lød før endringene trådte i kraft og den gamle rettshjelpsforskriften fra 2005, jf. rettshjelpsforskriften fra 2025 § 23 annet punktum. Om du ønsker å lese mer om de gamle reglene, er disse behandlet utførlig lenger ned i artikkelen.

Endringer i det økonomiske vilkår for de behovsprøvde sakene

Overordnet

Den nye rettshjelpsloven medfører flere endringer i de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp. Loven opererer ikke lenger med konkret fastsatte inntekts- og formuesgrenser for fri rettshjelp i de behovsprøvde sakene, men en mer dynamisk beregning av søkerens betalingsevne. Vi ser nærmere på endringene her.

Hvem har rett til fri rettshjelp?

Et sentralt spørsmål som må stilles i lys av lovendringen er hvilke søkere som nå har rett til fri rettshjelp. Fra både rettshjelpsloven §§ 11 og 16 kan det utledes at fri rettshjelp kan innvilges til søkere som «[…] har en betalingsevne som ikke overstiger fem ganger folketrygdens grunnbeløp». Folketrygdens grunnbeløp (G) er per dags dato fastsatt til kr 130.160,-. Overstiger søkerens betalingsevne 5G, tilsvarende kr 650.800,-, vil vedkommende ikke ha rett til fri rettshjelp.

Ingen dispensasjonsadgang

I den gamle rettshjelpsloven fulgte det eksempelvis av § 11 fjerde ledd at det kunne innvilges fritt rettsråd selv om søkeren hadde inntekt og formue over de bestemte grensene, dersom utgiftene til juridisk bistand var å anse som betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon. En slik dispensasjonsadgang ble imidlertid ikke videreført i den nye rettshjelpsloven.

Lovgivers begrunnelse for å ikke videreføre dispensasjonsadgangen fremgår av forarbeidene til den nye rettshjelpsloven. Det vises i denne sammenheng til Prop. 124 L (2022-2023) side 32:

«En innføring av en ny økonomisk modell vil […] føre til at behovet for å søke om dispensasjon fra det økonomiske vilkåret vil bli betydelig redusert fordi flere kommer inn under ordningen. Departementet foreslår derfor, i likhet med utvalgets flertall, at adgangen til å søke om dispensasjon fra de økonomiske vilkårene ikke videreføres.»

Ettersom dispensasjonsadgangen er fjernet i den nye rettshjelpsloven, må kravet om at søkerens betalingsevne ikke overstiger 5G anses nærmest helt absolutt. Et snevert unntak fra denne regelen finner man i rettshjelpsloven § 18, som omhandler Høyesteretts adgang til å innvilge fri sakførsel selv om søkerens betalingsevne overstiger 5G. Likevel er den klare hovedregel være at dersom betalingsevnen overstiger 5G, har man ikke rett til å få innvilget fri rettshjelp.

Beregning av betalingsevnen – brutto inntekt og netto formue

Rettshjelpsforskriften § 1 omhandler fastsetting av betalingsevnen til en søker.

«Betalingsevnen til en søker er søkerens bruttoinntekt og halvparten av nettoformuen, delt på grunnbeløpet i folketrygden. Dersom betalingsevnen er negativ, skal den settes lik null.»

Søkerens betalingsevne fastsettes altså ved å dele summen av søkerens bruttoinntekt (BI) og halve nettoformue (NF x 0,5) på folketrygdens grunnbeløp (1G). For oversiktens skyld vil vi her sette opp to eksempler:

Eksempel 1: Betalingsevne som ikke overstiger 5G

Peder Ås har kr 500.000,- i brutto inntekt, og netto formue på kr 100.000,-. Regnestykket blir da slik: (kr 500.000,- + (kr 100.000,- x 0,5)) / kr 130.160,- = 4,23. Ettersom Peders betalingsevne (4,23) ikke overstiger 5G, kan han ha rett til fri rettshjelp.

Eksempel 2: Betalingsevne som overstiger 5G

Lars Holm har kr 400.000,- i brutto inntekt, og netto formue på kr 1.000.000,-. Regnestykket blir da slik: (kr 400.000,- + (kr 1.000.000 x 0,5)) / kr 130.160,- = 6,92. Ettersom Lars’ betalingsevne (6,92) overstiger 5G, har han ikke rett til fri rettshjelp.

Hva inngår i brutto inntekt?

I bruttoinntekten inngår samlet inntekt som etter sin art inngår i alminnelig inntekt etter skatteloven kapittel 5, jf. kapittel 12, jf. rettshjelpsforskriften § 3. Det er her altså tale om all skattbar inntekt, i og utenfor næringsforhold, før fradrag skal tas med. Inntekter som det ikke betales skatt av, eksempelvis sosialstønad eller stønad til barnebidrag, holdes utenfor beregningen av brutto inntekt.

Hva inngår i netto inntekt?

I nettoformuen inngår samlet formue fratrukket samlet gjeld, med unntak for visse formuesgoder, jf. rettshjelpsforskriften § 4. Unntakene er uttrykkelig og uttømmende angitt i bestemmelsens annet ledd. Vi gjengir disse i sin helhet her:

«a. Verdien av og gjeld knyttet til primærbolig og driftsmidler søkeren eier. Dersom primærboligen eller driftsmidlene har en netto omsetningsverdi som overstiger beløpsgrensen som følger av skatteloven § 4-10 andre ledd tredje punktum, skal verdien og gjelden likevel inngå i beregningen.

  b. Formue som består i BSU-midler.

  c. Midler etter et felleseieskifte, eller økonomisk oppgjør mellom samboere, som innen rimelig tid skal brukes til reinvestering i ny bolig.

  d. Formue som består i hjelpemidler som er nødvendige for søkerens alminnelige livsutfoldelse.

  e. Midler som stammer fra en personskadeerstatning når erstatningssummen skal dekke tap i fremtidig erverv eller fremtidige utgifter.»

Dersom søkerens nettoformue er negativ, skal den settes lik null når betalingsevnen beregnes, jf. rettshjelpsforskriften § 4 tredje ledd.

Beregningen av betalingsevnen når søkeren er gift eller samboer

I redegjørelsene og eksemplene gitt over har vi tatt utgangspunkt i at søkeren var enslig. Det er viktig å være klar over at beregningen av søkerens betalingsevne stiller seg annerledes når vedkommende er gift eller samboer. Dette kan utledes fra rettshjelpsforskriften § 2. Bestemmelsens første ledd lyder som følgende:

«For en søker som er gift eller som lever sammen med andre med felles økonomi, skal bruttoinntektene og nettoformuene legges sammen når betalingsevnen skal fastsettes etter § 1. Søkerens betalingsevne skal utgjøre 0,6 ganger den samlede betalingsevnen.»

Bestemmelsen lar seg best forklare gjennom et eksempel.

Eksempel 3: Søkeren er gift

Vi kan igjen ta utgangspunkt i søkeren Peder Ås, som har kr 500.000,- i brutto inntekt og netto formue på kr 100.000,-. Hans kone, Kari Ås, har kr 400.000,- i brutto inntekt og netto formue på kr 200.000,-. For å utlede Peders betalingsevne, må vi her summere hans og Karis respektive BI og NF, for deretter å multiplisere dette med 0,6. Regnestykket vil da se slik ut:

  1. Sum av Peders BI og NF: kr 500.000,- + (kr 100.000,- x 0,5) = kr 550.000,-

  2. Sum av Karis BI og NF: kr 400.000,- + (200.000,- x 0,5) = kr 500.000,-

  3. Peders betalingsevne: ((kr 550.000,- + kr 500.000,-) x 0,6) / kr 130.160,- = 4,84

Ettersom Peders betalingsevne (4,84) ikke overstiger 5G, kan han ha rett til fri rettshjelp.

Beregningen når søkeren får fradrag for forsørgeransvar

En annen sentral og betydningsfull endring som nå er innført i rettshjelpsloven, er at det skal gjøres fradrag for forsørgeransvar for barn når betalingsevnen skal beregnes, jf. rettshjelpsloven §§ 11 tredje ledd og 16 tredje ledd. Bestemmelsene er likelydende, og de gjengis derfor her under ett;

«(3) Ved beregningen av betalingsevnen etter annet ledd skal bruttoinntekt, nettoformue og fradrag for forsørgelse av barn inngå. Ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi skal vurderes samlet.»

Hvilke krav søkeren må oppfylle for å være berettiget til fradraget er omtalt i Rundskriv om fri rettshjelp fra 2025, heretter «SRF-2025-1». Først og fremst må vedkommende ha forsørgeransvar for et barn under 18 år. Det stilles ikke krav til at søkeren må dokumentere at vedkommende faktisk har utgifter til barn, men den som søker om rettshjelp må selv ha foreldreskap og dermed forsørgeransvar, jf. SRF-2025-1 punkt 4.1.3. Det gis ikke fradrag hvis søkeren er samboer med en som har forsørgeransvar.

Hvordan fradraget beregnes, er nærmere redegjort for i rettshjelpsforskriften § 6 første og annet ledd;

«(1) For en søker som har forsørgeransvar for barn under 18 år, jf. barnelova kapittel 8, skal det gjøres et fradrag ved fastsettingen av betalingsevnen. Fradraget er 0,5 ganger folketrygdens grunnbeløp for søkere med ett barn, 0,65 ganger folktetrygdens grunnbeløp for søkere med to barn, og 0,75 ganger folketrygdens grunnbeløp for søkere med tre eller flere barn.

(2) For en søker som er gift eller som lever sammen med andre med felles økonomi, skal det gjøres et felles fradrag etter fastsettingen av betalingsevnen etter § 2.»

[…]»

Hvilket fradragsbeløp søkeren er berettiget til, avhenger altså av to faktorer: (i) hvor mange barn vedkommende har forsørgeransvar for, og (ii) hvorvidt vedkommende er enslig eller gift eller samboer med felles økonomi. Vi kan igjen eksemplifisere.

Eksempel 4: Enslig søker med forsørgeransvar for ett barn

Vi tar utgangspunkt i Lars Holm fra eksempel 2. Lars er enslig og har forsørgeransvar for ett barn. Han har kr 400.000,- i brutto inntekt, og netto formue på kr 1.000.000,-. Regnestykket blir slik: ((kr 400.000,- + (kr 1.000.000,- x 0,5) – (kr 130.160,- x 0,5)) / kr. 130.160,- = 6,42.Lars er fremdeles over 5G-grensen, men hans betalingsevne er blitt redusert med 0,5 (fra 6,92 til 6,42) som følge av forsørgeransvarsfradraget.

Eksempel 5: Gift søker med forsørgeransvar for tre barn

Vi tar utgangspunkt i ekteparet Peder Ås og Kari Ås fra eksempel 3. Søkeren Peder Ås har kr 500.000,- i brutto inntekt, netto formue på kr 100.000,- og forsørgeransvar for tre barn. Kari Ås har kr 400.000,- i brutto inntekt og netto formue på kr 200.000,-. Vi fastsetter først Peders betalingsevne etter beregningsmetoden i rettshjelpsforskriften § 2, for så å trekke fra forsørgeransvarsfradraget, jf. rettshjelpsforskriften § 6. Regnestykket ser slik ut:

  1. Sum av Peders BI og NF: kr 500.000,- + (kr 100.000,- x 0,5) = kr 550.000,-

  2. Sum av Karis BI og NF: kr 400.000,- + (200.000,- x 0,5) = kr 500.000,-

  3. Peders betalingsevne med fradrag for forsørgeransvar: (((kr 550.000,- + kr 500.000) x 0,6) – (kr 130.160,- x 0,75)) / kr 130.160,- =  4,09.

Dersom man regner inn forsørgeransvarsfradrag for tre barn, reduseres altså Peders betalingsevne med 0,75 (fra 4,81 til 4,09).

Endringer i egenandelsordningen

Innledning

Tidligere var det slik at mottakere av fritt rettsråd kun betalte en «egenandel tilsvarende grunndelen», jf. tidligere rettshjelpsloven § 9 annet ledd. Egenandelen var med dette kr 1.215,-. Ved fri sakførsel pliktet mottakeren å betale en «egenandel på 25 prosent av utgiftene, men ikke mer enn åtte ganger grunndelen», jf. tidligere rettshjelpsloven § 9 tredje ledd. For fri sakførsel var egenandelen dermed oppad begrenset til kr 9.720,-.

For de saker der oppdraget er påbegynt etter 15. oktober 2025, regnes mottakerens egenandel på en annen måte. Vi viser i denne sammenheng til rettshjelpsloven § 9 første ledd fjerde punktum:

«Egenandelen fastsettes ut fra søkers betalingsevne etter § 11 annet og tredje ledd og § 16 annet og tredje ledd.»

Egenandelen er altså ikke lenger oppad begrenset til bestemte beløp. For de saker som berøres av endringene i rettshjelpsloven skal egenandelen fastsettes på bakgrunn av søkerens betalingsevne. Personer med betalingsevne som ikke overstiger én ganger folketrygdens grunnbeløp (kr 130.160,-) skal ikke betale egenandel, jf. rettshjelpsloven § 9 første ledd femte punktum.

Hvor mye må jeg betale i egenandel?

Hvor mye du som mottaker av fri rettshjelp vil måtte betale i egenandel vil variere avhengig av din betalingsevne. Vi viser her til rettshjelpsforskriftens § 7 første ledd:

«Egenandelen rettshjelpsmottakeren skal betale i en behovsprøvd sak skal være mellom 1 og 99 prosent av utgiftene til advokatens salær og godtgjøring for advokatens nødvendige reiseutgifter og reisefravær. Prosentsatsen fastsettes ut fra søkerens betalingsevne på søknadstidspunktet […]»

Fra bestemmelsen kan det utledes at dess nærmere mottakeren er mot den øvre grensen for å motta fri rettshjelp (betalingsevne på 5), dess større egenandel plikter vedkommende å betale. Ved beregningen er det søkerens betalingsevne på tidspunktet da søknaden om fri rettshjelp ble fremsatt som skal legges til grunn for vurderingen.

Hvordan beregnes egenandelen?

Rettshjelpsforskriften § 7 angir uttrykkelig hvilken matematisk formel som skal legges til grunn ved fastsettelsen av egenandelen. Formelen er som følgende:

100 x [0,01 + 0,0125(betalingsevne – 1)^2 + (0,0125(betalingsevne – 1)^3]

Vi vil i det følgende vise hvordan egenandelen kan variere drastisk basert på mottakerens betalingsevne. For alle eksemplene forutsettes det at utgiftene til juridisk bistand i utgangspunktet er kr 100.000,-

Eksempel 6: Mottaker med betalingsevne på 4,8

Dersom man anvender formelen gitt over på en mottaker med 4,8 i betalingsevne, vil prosentandelen vedkommende må betale i egenandel være 87,64 %. Mottakeren må da altså betale kr 87.640,- i egenandel.

Eksempel 7: Mottaker med betalingsevne på 3,5

Dersom man anvender formelen gitt over på en mottaker med 3,5 i betalingsevne,    vil prosentandelen vedkommende må betale i egenandel være 28,34 %. Mottakeren må da altså betale kr 28.340,- i egenandel.

Eksempel 8: Mottaker med betalingsevne på 2

Dersom man anvender formelen gitt over på en mottaker med 2 i betalingsevne, vil prosentandelen vedkommende må betale i egenandel være 3,5 %. Mottakeren må da altså betale kr 3.500,- i egenandel.

Årsaken til at egenandelen kan variere så kraftig, er at beregningen tar utgangspunkt i en ikke-lineær formel, der egenandelen øker i tråd med mottakerens betalingsevne. Samlet sett kan en si at selv der søkeren i utgangspunktet er omfattet av ordningen for fri rettshjelp, kan kostnadene bli store.

Økonomisk vilkår for fri rettshjelp

I det følgende vil det økonomiske vilkår for fri rettshjelp i saker påbegynt før 15. oktober 2025 behandles.

Fri rettshjelp ved oppsigelse og avskjed er behovsprøvd. Det innebærer at myndighetene til enhver tid har fastsatt en inntekt og formuesgrense, hvor de som har inntekter og formue under grensen har rett på fri rettshjelp. Er man over grensen har man ingen automatisk rett på fri rettshjelp, men man kan fortsatt søke og få dette innvilget.

Bruttoinntekter

Hva gjelder inntekter er det bruttoinntektene som utgjør beregningsgrunnlaget. Med bruttoinntekt menes summen av all skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold før fradrag. Dette omfatter blant annet lønn, trygdeytelser, naturalytelser, pensjonsinntekt, renteinntekt og næringsinntekt. I tillegg medtas kapitalinntekter som for eksempel inntekt av bolig og fast eiendom, samt diverse bidrag som for eksempel underholdsbidrag for barn. Inntekter som det ikke betales skatt av holdes utenfor beregningsgrunnlaget. For selvstendig næringsdrivende medtas i tillegg overskudd av næringen i beregningsgrunnlaget.

Formue

Ved fastsettelse av formue ses det regelmessig bort fra formue som består av egen bolig eller formue i form av driftsmidler i selskap. Det ses også bort fra formue nedlåst i BSU spareprodukter. Statsforvalteren foretar likevel en konkret vurdering, slik at større formuer i bolig eller næringsmidler kan bli ansett for å overstige formuesgrensen. Om en eier egen bolig og har formue over formuesgrensen har en derfor ikke automatisk rett på fri rettshjelp, men etter den nåværende praksis vil de aller fleste likevel få innvilget fri rettshjelp.

Inntekts og formuesgrenser for fri rettshjelp ved oppsigelse og avskjed

Inntekts og formuesgrenser for fri rettshjelp fastsettes i forskrift om fri rettshjelp kalt Rettshjelpsforskriften. Grensene fastsettes politisk, og endres når Stortinget har flertall for å endre grensene.
Per. 2025 (før 15. oktober 2025) er inntektsgrensen kroner 350.000 for enslige og kroner 540.000 for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen er for både enslige og andre fastsatt til kroner 150.000.
For ektefeller og andre som lever sammen med en felles økonomi legges samlet inntekt og formue til grunn for vurdering av inntekts og formuesgrensen.

Hvordan søke fri rettshjelp?

Advokater kan egeninnvilge og søke fri rettshjelp på vegne av sine klienter. Arbeidstakere som mener de har krav på fri rettshjelp kan også søke om, og få innvilget dette selv. Rettshjelpsordningen er todelt, ved at man kan søke om fritt rettsråd som er en bistand utenfor domstolene eller så kan man søke om fri sakførsel som gjelder tvistebehandling i domstolen.
Vi ordner med søknadsprosessen for våre klienter der hvor det er aktuelt. Fore å innvilge eller behandle søknaden om fri rettshjelp må en som klient fylle ut og levere en egenerklæring til advokaten. Link til skjemaet “egenerklæring for fri rettshjelp” finner du her. Om du ønsker kan du og søke om fri rettshjelp direkte fra statsforvalteren selv.

Dersom statsforvalteren innvilger fri rettshjelp vil du få et dokument som bekrefter dette, og dette kan du fremvise for advokaten du ønsker bistand fra.

Hvordan funger fri rettshjelp?

Ordningen med fri rettshjelp fungerer slik at myndighetene ved statsforvalteren betaler advokaten for å bistå arbeidstaker. Arbeidstakeren må som regel betale en egenandel, men om inntektene er tilstrekkelig lave trenger en likevel ikke dette. Statsforvalteren dekker ikke et uendelig antall timer med arbeid per sak. Bistand dekkes etter fastsatte rammer hvor advokaten kan jobbe et begrenset antall timer. Det skilles mellom fritt rettsråd og fri sakførsel. Et fritt rettsråd innebærer rettslig rådgivning, vurdering, korrespondanse m.v. utenfor domstolsapparatet. For slik bistand kan advokatene som utgangspunkt jobbe i 6 timer. Ved fri sakførsel det gjelder ingen slik fastsatt grense, men domstolene kontrollerer tidsbruken ved avregning av saken etter at saken er ferdig.

Egenandel ved fri rettshjelp

I det følgende vil egenandelsordningen i saker påbegynt før 15. oktober 2025 behandles.

Egenandel ved fritt rettsråd utgjør det samme som den offentlige salærsats. Per 2024 er egenandelen kroner 1.215 kroner inkludert moms. Hvis søkeren har under kroner 100.000 i bruttoinntekt kreves ikke betaling av egenandel.
Ved fri sakførsel betales en egenandel på 25% av utgiftene, oppad begrenset til 8 ganger den offentlige salærsats. I 2024 utgjør dette kroner 9.720,-, og dette utgjør den maksimale kostnaden arbeidstakere betaler for å prøve saken i retten.

Om du er interessert å i lære mer om ordningen med fri rettshjelp i Norge anbefaler vi at du lese om dette på Statsforvalteren sine nettsider.

Lov om fri rettshjelp er subsidiær

Fri rettshjelp er subsidiær i den forstand at man bare har rett på fri rettshjelp i den grad bistanden som er mottatt ikke kan betales eller erstattes på annen måte. Dette følger blant annet av lov om fri rettshjelp § 5. I saker om oppsigelse og avskjed er det i hovedsak to alternative betalings- og finansieringsmåter som er aktuelle. Det ene alternativet er om en har en forsikring som dekker tvist med arbeidsgiver i spørsmål om oppsigelse eller avskjed. Vanlig innbo og villaforsikring dekker ikke slike tvister. Det andre alternativet er spørsmålet om utgiftene kan erstattes som en del av kravet mot arbeidsgiver.

Erstatning for advokatutgifter

Om saken leder frem til en erstatning på den bakgrunn at arbeidsgiver har begått feil ved oppsigelse eller avskjed har arbeidstaker rett på erstatning etter arbeidsmiljøloven § 15-12. Etter bestemmelsen har arbeidstaker krav på erstatning for sitt økonomiske tap i tillegg til oppreisningserstatning. Utgifter til advokatbistand er et økonomisk tap som arbeidstaker har rett til å få erstattet.
I praksis medfører dette i mange tilfeller at arbeidstaker kan ha rett til å få dekket saksomkostningene under ordningen med fri rettshjelp når saken starter, men at retten til å få dekket saksomkostningene opphører som følge av at arbeidsgiver betaler erstatning til arbeidstaker. Arbeidstaker vil da selv være ansvarlig for advokatutgiftene, og må dekke dette med egne midler. På denne bakgrunnen krever vi alltid at arbeidsgiver erstatter advokatutgiftene om vi bistår i sak om oppsigelse eller avskjed.

Lurer du mer om kostnader og dekningsmuligheter ved sak om oppsigelse? Les vår artikkel om advokatutgifter ved oppsigelse

Hva advokater kan bistå med ved oppsigelse

Vurdere om kravene til arbeidsgivers saksbehandling er fulgt

En advokat med kompetanse i arbeidsrett vil under et fritt rettsråd vurdere om oppsigelsen eller avskjeden er formriktig. Om oppsigelsen er formuriktig, er den etter arbeidsmiljøloven nærmest automatisk ugyldig, og erstatningsbetingede for arbeidsgiver. Dersom formkravene ikke er fulgt i en avskjed er det ingen automatikk i at avskjeden er ugyldig, men det kan være et vektig moment i vurderingen av avskjedens saklighet. Med formkrav sikter vi her til at arbeidstaker har krav på å få sine viktigste rettigheter etter arbeidsmiljøloven forklart i oppsigelsen eller avskjeden. I tillegg gjelder det krav til drøftelsesmøte før oppsigelse eller avskjed gis. Manglende avholdelse av drøftelsesmøte er brudd på saksbehandlingsreglene, som kan ha betydning for vurdering av sakligheten.

Vurdere om oppsigelsen eller avskjeden er saklig begrunnet

Dersom oppsigelsen eller avskjeden er formriktig er det også krav om at den er saklig begrunnet. En advokat med kompetanse i arbeidsrett vil derfor vurdere om det er saklig grunnlag for oppsigelsen eller avskjeden som er gitt. Om oppsigelsen eller avskjeden vurderes til å være usaklig er den også erstatningsbetingede for arbeidsgiver. På nærmere vilkår vil det også kunne være et krav om å få stillingen tilbake.

Advokaten vil vurdere det rettslige grunnlaget for oppsigelsen eller avskjeden, i korthet om arbeidsgiver hadde rett til å si opp eller askjedige vedkommende. 

Forhandlingsmøte med arbeidsgiver

Advokaten vil deretter kreve et forhandlingsmøte med arbeidsgiver og fremme de krav saken gir grunnlag for, enten det er krav om stillingen tilbake og erstatning, eller bare erstatning. Om forhandlingene leder frem til en minnelig avtale avslutte saken der. Arbeidstaker vil som nevnt over være ansvarlig for advokatens honorar om erstatning oppnås. Normalt vil dette likevel være helt eller delvis erstattet av arbeidsgiver i avtalen. Om forhandlingene ikke leder frem til noen løsning eller avtale avsluttes forhandlingene. Advokaten kan – om arbeidstaker vil – bringe saken inn til tingretten for domstolsprøving.

Domstolsprøving

I en domstolsprøving vil en på vegne av arbeidstaker kreves stillingen tilbake og erstatning, eller erstatning for økonomisk tap som følge av en usaklig og/eller ugyldig oppsigelse/avskjed. Domstolsprøvingen av saken dekkes av ordningen om fri rettshjelp som fri sakførsel. Søknad om fri sakførsel fremsettes for domstolen. Det er de samme reglene for inntekt og formue som gjelder her som etter søknad for statsforvalteren.
Fri sakførsel det gjelder som utgangspunkt bare for behandling av saken for tingretten. Det innebærer at om saken tapes kan man ikke påregne og få fri sakførsel for en ankebehandling i lagmannsretten. Derimot om saken vinnes og arbeidsgiver anker saken til lagmannsretten vil den ha rett på fri sakførsel også i ankeomgangen.

Kontakt oss ved oppsigelse eller avskjed

Du har mottatt oppsigelse eller avskjed fra arbeidsgiver kan du kontakte oss for en uforpliktende vurdering av saken. Vi kjenner dine rettigheter ved oppsigelse eller avskjed. Vi vurderer om du har krav på fri rettshjelp, samt hva vi kan bistå med. Bruk kontaktskjemaet på denne siden, send e-post til post@verito.no eller ring oss på 24 02 21 20.

Vanlige spørsmål om fri rettshjelp ved oppsigelse.

Revidert 24.10.2025. Artikkelen er under utarbeidelse

Kilder

Rundskriv om fri rettshjelp
Rettshjelpsforskriften
Lov om fri rettshjelp
Arbeidsmiljøloven § 15-12