Mistenkt for fusk

I tilfeller hvor studenter er mistenkt for fusk ved Universiteter eller Høyskoler kan de risikerer å både få eksamen annullert og få utestengelse opptil ett år. I slike tilfeller har studenter rett til gratis advokatbistand, som dekkes av studieinstitusjonen. Dersom du er mistenkt for fusk, og risikerer utestengelse anbefaler vi deg å ta kontakt med våre advokater for kostnadsfri bistand.

Mistenkt for fusk – hva skjer videre?

Dersom du er mistenkt for fusk betyr dette at studieinstitusjonen din har mistanke om at du har fusket ved eksamen, arbeidskrav eller annet obligatorisk og tellende emne. Dette kan for eksempel være ulovlig hjelpemiddel medbrakt til eksamen, manglende eller unøyaktig kildebruk under hjemmeeksamen, eller mistanke om plagiat ved oppgave, bachelor eller masteroppgave.

I det tilfeller studiestedet, som oftest en lokal klagenemd, skulle finne deg skyldig i fusk kan de gjøre gjeldende streng akademisk straff overfor deg som student. Eksamen blir for det første annullert, men du kan også risikere å bli utestengt fra studiet i opptil ett år eller to semesteret.

Utestengelsen gjelder ikke kun på ditt opprinnelige studiested, men også alle andre Universiteter og Høyskoler over hele landet. I praksis betyr dette at du i utestengelsesperioden ikke kan studere et annet sted eller gå opp til eksamen ved noen Universiteter eller høyskoler i landet.

I tillegg til tap av studieplass kan du også risikere å miste retten til studielån og studentbolig, og sist men ikke minst vil tap av studieplass gjøre at man må begynne med et nytt kull, og derfor kanskje mister gode sosiale bånd som allerede er knyttet.

Situasjonen kan derfor være en svært alvorlig påkjenning på studenten både akademisk og psykisk, men det kan også føre med seg et økonomisk tap ettersom man kan komme opptil ett år senere ut i arbeidslivet.

Heldigvis har lovgiver sørget for at studenten har et godt rettsvern i slike situasjoner. Det følger av Universitets- og høyskoleloven at studenten har rett til gratis advokatbistand innenfor det som er «rimelig og nødvendig». Advokaten vil hjelpe deg med å ivareta synspunktene dine, dine rettslige interesser i sakens utfall og vil bistå deg gjennom hele saken.

Saksgangen dersom du er mistenkt for fusk

1. Mistanken oppstår

I denne delen av saksgangen er det mulig at du opplever å ikke få sensur på en levert oppgave eller eksamen. Dette skyldes studiestedets beslutning om å sperre sensuren frem til mistanken om fusk eventuelt har forfalt. Det er ikke uvanlig at studiesteder sperre sensuren så snart sensor eller andre har gjort de oppmerksomme på mistanken om fusk. Videre vil du som regel bli kontaktet av en representant fra skolen, som vil gjøre deg oppmerksom på at du er mistenkt for fusk. I den sammenheng blir du gjerne innkalt til en samtale for gjennomgang av mistankegrunnlaget, hvor du også vil ha din første mulighet og rett til å fortelle din side av historien. Etter samtalen går studieinstitusjonen på nytt gjennom mistanken om fusk, og beslutter om mistanken om fusk består eller om mistanken skal frafalles. Dersom saken frafalles, verken trenger du eller har rett til advokat. Dersom mistanken om fusk derimot består, vil saken din bli oversendt til studieinstitusjonens lokale klagenemd.

2. Sak oversendes til lokal Klagenemnd/nemnd for studentsaker

I det tilfelle saken din skulle bli sendt til klagenemnda har du i de aller fleste tilfeller rett til gratis advokatbistand. Bakgrunnen for at retten til gratis advokat først gjelde fra denne delen av saksgangen, er fordi risikoen for utestengelse først her realiserer seg.

3. Kontakt advokat

Om du ikke allerede har tatt kontakt med en advokat, anbefaler vi absolutt alle å ta kontakt når saken er sendt til klagenemnda. Du har fra dette tidspunktet rett til å få alle «rimelige og nødvendige» kostnader knyttet til saken dekket av studieinstitusjonen. Dette følger av Universitets- og høyskoleloven § 4-8 femte ledd. I tillegg til at du ikke betaler noe, har vi god erfaring med saker som omhandle mistanke om fusk, og vil bistå deg gjennom hele saken.

4. Partsinnlegg

Her sender vi inn et skriftlig brev som inneholder ditt standpunkt, beviser vi har samlet og en rekke argumenter for å få det beste mulig utfallet for deg. Akkurat hva et slikt partsinnlegg vil inneholde vil variere fra sak til sak, da alle saker er ulike.

5. Møte i klagenemnda

Det er ikke alle klagenemnder som aksepterer fysisk oppmøte – men det er en del som gjør det, og da vil vi i en del tilfeller anbefale at du møter opp der. Dersom du ønsker blir vi med deg i møte med klagenemnda, og presenterer din sak i samråd med deg. Normalt består klagenemnda av en jurist som er nemdas leder. Juristen jobber som regel som dommer til vanlig. I tillegg vil det være én til to representanter for studieinstitusjonen og én til to representanter for studenten. Klagenemnda kan fatte vedtak om de fulltallig, altså fem, men vedtak kan også fattes om de er tre personer; leder for klagenemnda og én fra studieinstitusjonen og én representant for studenten. I tillegg til de overnevnte kan det også være til stede en person fra sekretariatet som er saksbehandler og forbereder sakene for Klagenemnda. Andre ganger vil det også være flere til stede, som for eksempel oppgavesensor eller en fra eksamenskontoret som har hatt saksbehandlingsansvar tidligere i saken. Det er derfor veldig vanlig at de fleste vi bistår vil ha oss med om de bestemmer seg for å møte opp i Klagenemnda. Møtene varer som regel i 15-30 minutter, og du må være forberedt på at du vil bli stilt spørsmål om mistanken og eksamen/oppgaven.

6. Vedtak fra Klagenemda

Når klagenemnda har behandlet saken din, vil du motta et vedtak. Dette vedtaket er et offentligrettslig enkeltvedtak som gjelder deg, din eksamen og din studierett. Vedtaket vil inneholde en begrunnelse fra klagenemnda som forklarer utfallet av saken din. De vanligste utfallene er frifinnelse, annullering av eksamen, eller både annullering av eksamen og utestengelse i ett eller to semestre. Utfallet av vedtaket avhengig i korte trekk av om klagenemnda mener du har fusket.

Fusk betyr at klagenemnda mener du har overtrådt en regel knyttet til eksamen eller en annen vurdering, noe som har gitt deg en fordel på bekostning av andre studenter. Dette er kjent som det objektive vilkåret for fusk. Hvis klagenemnda finner at det objektive vilkåret for fusk ikke er oppfylt, kan de verken annullere eksamen eller utestenge deg, og du vil dermed bli frikjent for mistanken om fusk.

Hvis klagenemnda derimot finner at det objektive vilkåret for fusk er oppfylt, altså at du har brutt en regel som kan ha gitt deg en fordel, vil de også vurdere graden av skyld. Det finnes to relevante skyldgrader; forsettlig fusk og grovt uaktsomt fusk. Forsettlig fusk betyr at klagenemnda mener du var bevisst om at handlingen ville utgjøre fusk. For eksempel, hvis du er mistenkt for plagiat på grunn av høyt tekstsammenfall med en annen oppgave, og du har innrømmet å ha brukt denne oppgaven som mal, vil klagenemnda trolig konkludere med at plagiatet var forsettlig. Dette fører vanligvis til to semestre utestengelse. Grovt uaktsomt fusk betyr at klagenemnda ikke tror du jukset med vilje, men at du burde ha vært mer oppmerksom for å unngå situasjonen. Dette fører vanligvis til ett semester utestengelse.

Selv om klagenemnda finner at du har fusket, skal reaksjonen mot deg vurderes konkret. Noen ganger kan det være gode grunner til å redusere eller frafalle reaksjonen. For eksempel kan førsteårsstudenter som har slurvet med kildebruk få en redusert reaksjon på grunn av akademisk umodenhet. Alvorlige personlige forhold eller konsekvenser av en utestengelse kan også tilsi en mildere reaksjon.

Uansett hva som står i vedtaket ditt, vil vi vurdere det for å se om det er korrekt, om det har skjedd saksbehandlingsfeil, og om reaksjonen er riktig og rimelig i forhold til deg. Hvis vi finner feil i vedtaket, vil vi som regel anbefale deg å klage. I noen tilfeller er vedtaket korrekt eller allerede gunstig for deg, og da avsluttes saken her.

7. Dersom du ble utestengt i vedtaket

Hvis vedtaket innebærer at du utestenges i ett eller to semestre, mister du retten til å studere i den angitte perioden. Utestengelsen gjelder for alle høyere utdanningsinstitusjoner i landet, det vil si både Høyskoler og Universiteter, og den trer ofte i kraft umiddelbart. Dette betyr i praksis at du mister studieretten, herunder retten til å delta i undervisning og ta eksamen mv. Utestengelsen registreres i det nasjonale registeret RUST. Vedtak om utestengelse er unntatt offentlig innsyn og er i utgangspunktet en sak mellom deg og studiestedet.

Når utestengelsesperioden er over, gjenopprettes din studierett, og de fleste kan da fortsette omtrent der de slapp. Hvis du har fått vedtak om utestengelse, anbefaler vi at du kontakter eksamenskontoret, studentveilederen eller tilsvarende for å få hjelp og informasjon om veien videre etter utestengelsen.

8. Klage vedtaket inn for Felles klagenemnd

Felles klagenemnd er et nasjonalt organ som behandler klager på fuskesaker fra alle landets lokale klagenemnder. Saksbehandlingen foregår skriftlig. Felles klagenemnd kan endre vedtaket til din fordel, men de har ikke myndighet til å gjøre reaksjonen strengere eller mer ugunstig for deg. Dette betyr at du som student aldri risikerer noe ved å klage til dette organet. Felles klagenemnd overprøver ikke den lokale klagenemndens skjønn, men fokuserer på om lovverket er korrekt anvendt. Dette inkluderer å kontrollere om de lokale klagenemndene har tolket og brukt loven riktig, for eksempel i forhold til nedsatt reaksjon mv.

9. Endelig vedtak

Når Felles Klagenemd har kommet med et vedtak, har du fått et endelig vedtak. Det innebærer i praksis at du ikke lenger har noen offentligrettslig mulighet til å klage. Det betyr at saken er over, med mindre du ønsker å reiser søksmål mot studieinstitusjonen.

10. Søksmål

Søksmål mot studieinstitusjonen er den siste muligheten du som student har for å få nedsatt reaksjon eller for å få deg selv frifunnet. Det er viktig å være klar over at dette er en mye mer krevende prosess enn den øvrige. Av den grunn pleier vi ikke å anbefale søksmål med mindre vi ser en klar mulighet for å få endret skaksutfallet og/eller ser at det er mulighet for å endre en urettferdig/uriktig rettsregel. Det tar gjerne et halvt år eller mer før søksmålet er avviklet.

Hva anses som fusk eller juks?

Universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 4-7 første ledd bokstav b er den sentrale bestemmelsen om fusk. Likevel gir bestemmelsen ingen klar definisjon av hva som anses som fusk i det enkelte tilfelle. Av uhl. § 4-7 første ledd bokstav b fremgår det at studieinstitusjonens nemnd for studentsaker kan annullere «eksamen […] prøve […] kurs» hvis kandidaten:

“b. forsettlig har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket i forbindelse med gjennomføring av, eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføring av vedkommende kurs.”

Som utdraget fra uhl. viser gir loven kun uttrykk for at det må være tale om «fusk» for at studieinstitusjonen kan legge frem sak om annullering og utestengelse for klagenemden. Loven sier derimot ingenting om hva «fusk» i praksis innebærer.

I lovens forarbeider finnes det derimot retningsgivende uttalelser om hva det betyr å fuske. Til den dagjeldende § 54 heter det i Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) punkt 12.1.10:

“Departementet legger til grunn at det er å anse som fusk når en student har ulovlige hjelpemidler tilgjengelige under en eksamen eller på andre måter handler i strid med eksamensreglementet eller regler om kildebruk.”

Ulovlige hjelpemidler er som utgangspunkt kun ulovlige dersom studieinstitusjonen har fastsatt regler om hvilke hjelpemidler som er tillatt eller forbudt. Hvis det er gitt slike regler vil det derfor kunne anses som fusk om regelen overtres. Det samme gjelder handlinger i strid med eksamensreglementet eller regler om kildebruk. Hovedpoenget er at brudd på studieinstitusjonens regler om eksamen, kildebruk eller hjelpemidler vanligvis vil bli betraktet som fusk. Hvis studieinstitusjonen derimot ikke har fastsatt klare regler, eller hvis reglene er utilgjengelige eller vanskelige å forstå, vil det være i strid med legalitetsprinsippet å idømme utestengelse og annullering. Så hva er fusk?

Fusk er handlinger eller unnlatelser som studieinstitusjonen har definert som fusk. Studenter bør derfor sette seg grundig inn i reglene ved deres studieinstitusjon.

Selv om alle studieinstitusjoner har forskjellige definisjoner av hva som anses som fusk, er det likevel noen tilfeller som går igjen hos de fleste. Blant annet anses plagiat, manglende kildehenvisning, ulovlig hjelpemidler og ulovlig samarbeid generelt som fusk.

Ressurser for studenter som er mistenkt for fusk

På vår ressursside for studenter – Studenthjelpen.no – vil du finne en rekke artikler som omhandler de rettslige, faktiske og praktiske sidene av det å være mistenkt for fusk og konsekvensene av dette. Dersom du likevel ikke skulle finne det du leter etter på våre nettsider, har vi lagt ved noen relevante ressurser nedenfor;

• Nettsiden til klageorganet Felles klagenemnd
• Årsmelding for Felles klagenemnd 2022
• Avgjørelse fra Norges Høyesterett om uaktsomt fusk
• Universitets- og høyskoleloven § 4-7
• Universitets- og høyskoleloven § 4-8

Rett til gratis advokatbistand

I saker som denne artikkelen har gjennomgått har du rett til gratis advokatbistand fra saken er oversendt til klagenemnda. Når du har rett til gratis advokathjelp innebærer det at du ikke betaler noe for hjelpen, men at det er studieinstitusjonen du er knyttet til som står for de rimelige og nødvendige advokatutgiftene. Hva som anses som rimelige og nødvendige utgifter vil varierer fra sak til sak, men hos oss betaler du uansett ikke noe egenandel – uavhengig av hva din studieinstitusjon mener om saken. Studenthjelpen.no har advokater som bistår studenter til enhver tid over hele landet, og er klar til å bistå deg også.

Artikkelen er skrevet 12.06.2024.

Vanlige spørsmål