Mistenkt for fusk

I tilfeller hvor studenter er mistenkt for fusk ved Universiteter eller Høyskoler kan de risikerer å både få eksamen annullert og få utestengelse opptil to år. I slike tilfeller har studenter rett til bistand fra advokat, som dekkes av studieinstitusjonen innenfor den øvre grensen. Dersom du er mistenkt for fusk, og risikerer utestengelse anbefaler vi deg å ta kontakt med våre advokater for bistand.

Mistenkt for fusk – hva skjer videre?

Dersom du er mistenkt for fusk betyr dette at studieinstitusjonen din har mistanke om at du har fusket ved eksamen, arbeidskrav eller annet obligatorisk og tellende emne. Dette kan for eksempel være ulovlig hjelpemiddel medbrakt til eksamen, manglende eller unøyaktig kildebruk under hjemmeeksamen, eller mistanke om plagiat ved oppgave, bachelor eller masteroppgave.

I det tilfeller studiestedet, som oftest en lokal klagenemd, skulle finne deg skyldig i fusk kan de gjøre gjeldende streng akademisk straff overfor deg som student. Eksamen blir for det første annullert, men du kan også risikere å bli utestengt fra studiet i opptil to år eller fire semesteret på det strengeste.

Utestengelsen gjelder ikke kun på ditt opprinnelige studiested, men også alle andre Universiteter og Høyskoler over hele landet. I praksis betyr dette at du i utestengelsesperioden ikke kan studere et annet sted eller gå opp til eksamen ved noen Universiteter eller høyskoler i landet.

I tillegg til tap av studieplass kan du også risikere å miste retten til studielån og studentbolig, og sist men ikke minst vil tap av studieplass gjøre at man må begynne med et nytt kull, og derfor kanskje mister gode sosiale bånd som allerede er knyttet.

Situasjonen kan derfor være en svært alvorlig påkjenning på studenten både akademisk og psykisk, men det kan også føre med seg et økonomisk tap ettersom man kan komme opptil to år senere ut i arbeidslivet.

Heldigvis har lovgiver sørget for at studenten har et godt rettsvern i slike situasjoner. Det følger av Universitets- og høyskoleloven at studenten har rett til advokatbistand innenfor det som er «rimelig og nødvendig». Advokaten vil hjelpe deg med å ivareta synspunktene dine, dine rettslige interesser i sakens utfall og vil bistå deg gjennom hele saken.

Saksgangen dersom du er mistenkt for fusk

1. Mistanke om fusk oppstår

Hvis du er mistenkt for fusk er det mulig at du opplever å ikke få sensur på en levert oppgave eller eksamen. Dette skyldes studiestedets beslutning om å sperre sensuren frem til mistanken om fusk eventuelt har forfalt. Det er ikke uvanlig at studiesteder sperre sensuren så snart sensor eller andre har gjort de oppmerksomme på mistanken om fusk.

Videre vil en representant fra skolen som regel kontakte deg og informere om mistanken om fusk. I den sammenheng blir du gjerne innkalt til en samtale for gjennomgang av mistankegrunnlaget, hvor du også vil ha din første mulighet og rett til å fortelle din side av historien. Etter samtalen går studieinstitusjonen på nytt gjennom mistanken om fusk, og beslutter om mistanken om fusk består eller om mistanken skal frafalles. Dersom saken frafalles, verken trenger du eller har rett til advokat. Dersom mistanken om fusk derimot består, vil saken din bli oversendt til studieinstitusjonens lokale klagenemd.

2. Sak oversendes til lokal Klagenemnd/nemnd for studentsaker

I det tilfelle saken din skulle bli sendt til klagenemnda har du rett til advokatbistand dekket av universitetet eller høyskolen, innenfor den øvre grensen. Bakgrunnen for at retten til å få advokatutgiftene dekket først gjelder fra denne delen av saksgangen, er fordi risikoen for utestengelse først her realiserer seg. Utestengelse er en sanksjon av strafferettslig karakter, og derfor har lovgiver besluttet at studenter i denne situasjonen skal få advokatutgiftene dekket, innenfor den øvre grensen.

3. Kontakt advokat

Om du ikke allerede har tatt kontakt med en advokat, anbefaler vi absolutt alle å ta kontakt når saken er sendt til klagenemnda. Studenter har etter universitets- og høyskoleloven § 12-9 første ledd rett til å få dekket rimelige og nødvendige utgifter til advokat eller annen fullmektig i enkelte alvorlige studentsaker. Dette gjelder blant annet saker om utestenging, utelukkelse, bortvisning og uskikkethet. I fuskesaker gjelder retten til dekning når det er reist sak om utestenging, men ikke dersom saken kun gjelder annullering av eksamen.

Fra 1. august 2026 er det innført en øvre grense for hvor mye advokatutgifter universitetet eller høyskolen plikter å dekke, jf. § 12-9 første ledd og forskrift om endring i forskrift til universitets- og høyskoleloven. I saker om utestenging, utelukkelse og bortvisning dekkes inntil 9 ganger offentlig salærsats i forvaltningssaken og 32 ganger salærsatsen for domstolen. Ved uskikkethetssaker er grensene henholdsvis 16 og 40 ganger offentlig salærsats. I særlig tidkrevende saker kan institusjonen i tillegg dekke inntil 5 ganger offentlig salærsats.

Den offentlige salærsatsen er 1 375 kroner per time for 2026, men kan endre seg hvert år.

Les mer om endringen i dekning av advokatbistand her.

4. Partsinnlegg skrives av advokat

Her sender vi inn et skriftlig brev som inneholder ditt standpunkt, beviser vi har samlet og en rekke argumenter for å få det beste mulig utfallet for deg. Akkurat hva et slikt partsinnlegg vil inneholde vil variere fra sak til sak, da alle saker er ulike.

5. Møte i klagenemnda – med eller uten advokat

Det er ikke alle klagenemnder som aksepterer fysisk oppmøte – men det er en del som gjør det, og da vil vi i en del tilfeller anbefale at du møter opp der. Dersom du ønsker blir vi med deg i møte med klagenemnda, og presenterer din sak i samråd med deg. Normalt består klagenemnda av en jurist som er nemdas leder. Juristen jobber som regel som dommer til vanlig. I tillegg vil det være én til to representanter for studieinstitusjonen og én til to representanter for studenten. Klagenemnda kan fatte vedtak om de fulltallig, altså fem, men vedtak kan også fattes om de er tre personer; leder for klagenemnda og én fra studieinstitusjonen og én representant for studenten.

I tillegg til de overnevnte kan det også være til stede en person fra sekretariatet som er saksbehandler og forbereder sakene for Klagenemnda. Andre ganger vil det også være flere til stede, som for eksempel oppgavesensor eller en fra eksamenskontoret som har hatt saksbehandlingsansvar tidligere i saken. Det er derfor veldig vanlig at de fleste vi bistår vil ha oss med om de bestemmer seg for å møte opp i Klagenemnda. Møtene varer som regel i 15-30 minutter, og du må være forberedt på at du vil bli stilt spørsmål om mistanken og eksamen/oppgaven.

6. Vedtak fra Klagenemda

Hva kan klagenemnda komme frem til?

Når klagenemnda har behandlet saken din, mottar du et begrunnet vedtak. Vedtaket gjelder blant annet eksamen og studierett. De vanligste utfallene er frifinnelse, annullering av eksamen eller annullering kombinert med utestenging i ett eller to semestre. I særlig grove tilfeller kan studenten utestenges i inntil to år, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-4 tredje ledd. Dette er en snever unntaksregel.

Fusk innebærer at studenten har brutt en regel om eksamen eller annen vurdering. Handlingen må samtidig ha gitt, eller kunne ha gitt, studenten en fordel. Dette omtales som det objektive vilkåret for fusk. Dersom vilkåret ikke er oppfylt, skal studenten frifinnes og kan verken få eksamen annullert eller bli utestengt.

Dersom det objektive vilkåret er oppfylt, må klagenemnda vurdere studentens skyld. Fusk kan være forsettlig eller grovt uaktsomt. Forsettlig fusk innebærer at studenten bevisst har handlet i strid med reglene. Grovt uaktsomt fusk innebærer at studenten ikke har fusket med vilje, men burde forstått at handlingen kunne innebære fusk.

Forsettlig fusk fører normalt til to semestre utestenging, mens grovt uaktsomt fusk normalt fører til ett semester. I særlig grove tilfeller kan utestengingen skjerpes til inntil to år. Forarbeidene nevner blant annet gjentatte fusksaker, grovt uredelig opptreden og betaling for at andre skal utarbeide besvarelsen som eksempler på forhold som kan begrunne en slik skjerping.

Reaksjonen skal vurderes konkret

Selv om klagenemnda finner at du har fusket, skal reaksjonen mot deg vurderes konkret. Noen ganger kan det være gode grunner til å redusere eller frafalle reaksjonen. For eksempel kan førsteårsstudenter som har slurvet med kildebruk få en redusert reaksjon på grunn av akademisk umodenhet. Alvorlige personlige forhold eller konsekvenser av en utestengelse kan også tilsi en mildere reaksjon.

Uansett hva som står i vedtaket ditt, vil vi vurdere det for å se om det er korrekt, om det har skjedd saksbehandlingsfeil, og om reaksjonen er riktig og rimelig i forhold til deg. Hvis vi finner feil i vedtaket, vil vi som regel anbefale deg å klage. I noen tilfeller er vedtaket korrekt eller allerede gunstig for deg, og da avsluttes saken her.

7. Dersom du ble utestengt i vedtaket

Hvis vedtaket innebærer at du utestenges i ett til fire semestre pga. mistanken om fusk, mister du retten til å studere i den angitte perioden. Utestengelsen gjelder for alle høyere utdanningsinstitusjoner i landet, det vil si både Høyskoler og Universiteter, og den trer ofte i kraft umiddelbart. Dette betyr i praksis at du mister studieretten, herunder retten til å delta i undervisning og ta eksamen mv. Utestengelsen registreres i det nasjonale registeret RUST. Vedtak om utestengelse er unntatt offentlig innsyn og er i utgangspunktet en sak mellom deg og studiestedet.

Når utestengelsesperioden er over, gjenopprettes din studierett, og de fleste kan da fortsette omtrent der de slapp. Hvis du har fått vedtak om utestengelse, anbefaler vi at du kontakter eksamenskontoret, studentveilederen eller tilsvarende for å få hjelp og informasjon om veien videre etter utestengelsen.

8. Klage vedtaket inn for Felles klagenemnd

Felles klagenemnd er et nasjonalt organ som behandler klager på fuskesaker fra alle landets lokale klagenemnder. Saksbehandlingen foregår skriftlig. Felles klagenemnd kan endre vedtaket til din fordel, men de har ikke myndighet til å gjøre reaksjonen strengere eller mer ugunstig for deg. Dette betyr at du som student aldri risikerer noe ved å klage til dette organet. Felles klagenemnd overprøver ikke den lokale klagenemndens skjønn, men fokuserer på om lovverket er korrekt anvendt. Dette inkluderer å kontrollere om de lokale klagenemndene har tolket og brukt loven riktig, for eksempel i forhold til nedsatt reaksjon mv. Advokaten skriver klagen på vegne av deg.

9. Endelig vedtak

Når Felles Klagenemd har kommet med et vedtak, har du fått et endelig vedtak. Det innebærer i praksis at du ikke lenger har noen offentligrettslig mulighet til å klage. Det betyr at saken er over, med mindre du ønsker å reiser søksmål mot studieinstitusjonen.

10. Søksmål

Søksmål mot studieinstitusjonen er den siste muligheten du som student har for å få nedsatt reaksjon eller for å få deg selv frifunnet. Det er viktig å være klar over at dette er en mye mer krevende prosess enn den øvrige. Av den grunn pleier vi ikke å anbefale søksmål med mindre vi ser en klar mulighet for å få endret saksutfallet og/eller ser at det er mulighet for å endre en urettferdig/uriktig rettsregel. Det tar gjerne et halvt år eller mer før søksmålet er avviklet. Din advokat vurderer dette sammen med deg. Søksmål er for ordens skyld også kostnads- og risikofritt så fremt saken dreier seg om og hvorvidt utestengelse var rettmessig.

Hva anses som fusk eller juks?

Universitets- og høyskoleloven (uhl.) av 2024 § 12-4 er den sentrale bestemmelsen ved mistanke om fusk. Likevel gir bestemmelsen ingen klar definisjon av hva som anses som fusk i det enkelte tilfelle. Av uhl. § 12-4 annet ledd fremgår det at;

“Dersom en student forsettlig har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket i forbindelse med gjennomføringen av eksamen eller obligatoriske aktiviteter eller forut for endelig sensur, kan eksamenen eller aktiviteten annulleres.”

Som utdraget fra uhl. viser gir loven kun uttrykk for at det må være tale om «fusk» for at studieinstitusjonen kan legge frem sak om annullering og utestengelse for klagenemden. Loven sier derimot ingenting om hva «fusk» i praksis innebærer.

I lovens forarbeider finnes det derimot retningsgivende uttalelser om hva det betyr å fuske. Til § 12-4 heter det i Prop. 126 L (2022-2023);

“Felles for fusk er at en fuskehandling bryter med angitte regler for gjennomføring av obligatorisk aktivitet eller eksamen og kan gi et uberettiget fortrinn eller resultat for studenten selv eller en annen.”

I forarbeidene til den gamle Universitets og høyskoleloven av 2005 heter det i Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) punkt 12.1.10 blant annet også:

“Departementet legger til grunn at det er å anse som fusk når en student har ulovlige hjelpemidler tilgjengelige under en eksamen eller på andre måter handler i strid med eksamensreglementet eller regler om kildebruk.”

Ulovlige hjelpemidler er som utgangspunkt bare forbudt når studieinstitusjonen har fastsatt regler om hvilke hjelpemidler studentene kan bruke. Bruk av et hjelpemiddel i strid med slike regler kan derfor utgjøre fusk. Det samme gjelder handlinger som bryter med eksamensreglementet eller reglene om kildebruk.

Hovedpoenget er at studenter vanligvis fusker når de bryter studieinstitusjonens regler om eksamen, kildebruk eller hjelpemidler. Dersom studieinstitusjonen mangler klare regler, eller reglene er utilgjengelige eller vanskelige å forstå, kan institusjonen ikke ilegge utestenging eller annullere eksamen. Slike reaksjoner vil da kunne stride mot legalitetsprinsippet. Så hva er egentlig fusk?

Fusk er handlinger eller unnlatelser som studieinstitusjonen har definert som fusk. Studenter bør derfor sette seg grundig inn i reglene ved deres studieinstitusjon.

Selv om alle studieinstitusjoner har forskjellige definisjoner av hva som anses som fusk, er det likevel noen tilfeller som går igjen hos de fleste. Blant annet anses plagiat, manglende kildehenvisning, ulovlig hjelpemidler og ulovlig samarbeid generelt som fusk.

Ressurser for studenter som er mistenkt for fusk

På vår ressursside for studenter – Studenthjelpen.no – vil du finne en rekke artikler som omhandler de rettslige, faktiske og praktiske sidene av det å være mistenkt for fusk og konsekvensene av dette. Dersom du likevel ikke skulle finne det du leter etter på våre nettsider, har vi lagt ved noen relevante ressurser nedenfor;

• Nettsiden til klageorganet Felles klagenemnd
• Årsmelding for Felles klagenemnd 2022
• Årsmelding for Felles klagenemnd 2023
• Avgjørelse fra Norges Høyesterett om uaktsomt fusk
• Universitets- og høyskoleloven (2024) § 12-4
• Universitets- og høyskoleloven (2024) § 12-9

Rett til bistand fra advokat om du er mistenkt for fusk

I saker som denne artikkelen har gjennomgått har du rett til delvis dekket advokatbistand fra saken er oversendt til klagenemnda. Når du har rett til delvis dekket advokathjelp, betaler du ingenting innenfor forskriftens øvre grense. Studieinstitusjonen din dekker da rimelige og nødvendige advokatutgifter. Hva som regnes som rimelige og nødvendige utgifter, varierer fra sak til sak. Verito har advokater som bistår studenter over hele landet. Vi står klare til å bistå deg i din sak.

Advokatbistand ved mistanke om fusk tilbys over hele landet

Vi tilbyr bistand ved alle studieinstitusjoner i Norge. Det tilfaller ingen merkostnader ved å velge oss, selv om vårt kontor ligger i Oslo. Den absolutte majoritet av saker behandles skriftlig eller ved fjernmøter på telefon eller video.

Mail: Post@verito.no

tlf: 24 02 21 20

Artikkelen er skrevet 12.06.2024, oppdatert 03.08.2026.

Vanlige spørsmål om fusk