Hva skjer hvis du blir syk i ferien? Er feriedagene da “tapt”, eller kan du få dem igjen? Mange arbeidstakere opplever sykdom før eller under ferie, og rettighetene i slike tilfeller er godt regulert i ferieloven. I denne artikkelen får du svar på når du kan kreve ny ferie – og hva som skal til for å få det innvilget. 

Utgangspunktet: Ferie er fritid – ikke sykefravær 

Ferie er først og fremst ment som en tid for hvile og avkopling. Når ferien tas ut, bruker arbeidstakeren opptjente feriedager som i utgangspunktet ikke kan «flyttes» eller spares uten særskilte grunner. Dersom arbeidstakeren imidlertid blir syk og sykdommen gjør at ferien ikke kan nyttes på en meningsfull måte, gir ferieloven adgang til å få ferien utsatt. For å benytte seg av denne retten må arbeidsuførheten blant annet kunne dokumenteres med legeerklæring. De feriedagene som faller sammen med sykdommen kan da tas ut på et senere tidspunkt. Dette unntaket bekrefter imidlertid hovedregelen: ferie er en tid til disposisjon for arbeidstakerens fritid, ikke en form for sykefravær. 

Sykdom før ferien starter 

Ferieloven § 9 skiller mellom sykdom som oppstår før ferieavviklingen, og sykdom som oppstår i løpet av ferieavviklingen. Dersom du blir syk før ferien begynner, har du rett til å utsette ferien – forutsatt at følgende vilkår i henhold til ferieloven § 9 (1) er oppfylt: 

• Du må være 100 % arbeidsufør 

• Du må dokumentere dette med legeerklæring 

• Du må kreve utsettelse før ferien starter 

I henhold til ferieloven § 9 (1) må arbeidstaker bli «helt arbeidsufør» før ferien. Med helt arbeidsufør menes i ferielovens forstand at arbeidstaker som er delvis sykmeldt, ikke oppfyller kravene til å få utsatt ferie, jf. Ot.prp.nr. 54 (1986-1987) s.153. Som arbeidsufør regnes man dersom uførheten skyldes sykdom, ulykke (herunder arbeidsulykke) eller svangerskap, selv om ordlyden bare omtaler «arbeidsuførhet». 

Arbeidstaker må kunne dokumentere kravet om utsatt ferie, på grunn av arbeidsuførhet, med en gyldig legeerklæring. Merk at det ikke er tilstrekkelig å kun leverer egenmelding, ettersom det ikke gir rett til å få ferien utsatt. Legeerklæringen må leveres senest siste arbeidsdag før vedkommende arbeidstaker skulle hatt ferie – for at ferien skal kunne utsettes til senere i ferieåret, jf. ferieloven § 9 (1) 2.pkt. Foreligger ikke legeerklæring eller krav om utsettelse av ferien før utløpet av fristen, kan arbeidsgiveren anse ferien som avviklet til tross for arbeidsuførheten, jf. Ot.prp.nr. 54 (1986-1987) s.154. 

Praktisk eksempel: Blir du syk helgen før ferie og får sykmelding som gjelder fra mandag, og du gir beskjed samme dag, har du krav på å få utsatt ferien. Gir du derimot ikke beskjed, og går ut i ferie fra og med mandag, kan arbeidsgiver anse ferien som avviklet.  

Sykdom i løpet av ferien 

Som allerede nevnt skiller ferieloven § 9 mellom tilfeller hvor arbeidstaker blir syk før og i løpet av ferien. Hvis du blir syk i løpet av ferien, har du også rett til å få dagene utsatt. Dette gjelder forsåvidt følgende vilkår i henhold til ferieloven § 9 (1) annet ledd er oppfylt: 

• Du har vært 100 % arbeidsufør 

• Du dokumenterer fraværet med legeerklæring (også i utlandet) 

• Du krever utsatt ferie «uten ugrunnet opphold» etter at arbeidet er gjenopptatt 

Den samme forståelsen av arbeidsuførhet legges til grunn her (les mer om dette under overskriften «sykdom før ferien starter»). Også kravet om legeerklæring gjelder her tilsvarende som for arbeidstakere som blir arbeidsufør før avviklingen av ferien.  

Til forskjell fra arbeidsuførhet som oppstår før ferien må arbeidstaker som blir arbeidsufør i løpet av ferien fremsette legeerklæring og krav om utsettelse av ferien «uten ugrunnet opphold» etter at arbeidet er gjenopptatt, jf. ferieloven § 9 (1) annet ledd 2.pkt. Forarbeidene legger til grunn at vilkåret om å fremsette krav ikke skal tolkes for strengt, jf. Ot.prp. nr. 54 (1986–87) s. 157. Arbeidstakeren må derfor kunne vente noen dager før kravet fremmes. I nyere forarbeider, Prop. 73 L (2013–2016) s. 11, er det samtidig understreket at uttrykket «uten ugrunnet opphold» må forstås i lys av dagens kommunikasjonsmuligheter. Dette innebærer at arbeidstakeren så tidlig som mulig skal varsle arbeidsgiver om sykdommen og sørge for å dokumentere denne. Vilkåret om «uten ugrunnet opphold» er dermed skjønnsmessig, og må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.  

Hvor mange feriedager kan kreves igjen? 

Etter ferieloven § 9 har arbeidstaker rett til å få feriedager tilbake dersom han eller hun blir helt arbeidsufør i forbindelse med ferieavvikling. Dersom arbeidstakeren blir syk før ferien starter, kan hele den planlagte ferien kreves utsatt. I et slikt tilfelle må kravet dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag før ferien skulle ha begynt. 

Blir arbeidstakeren derimot syk mens ferien pågår, kan et tilsvarende antall feriedager som faller sammen med sykdommen kreves utsatt og senere avviklet som ny ferie. Også her kreves legeerklæring som dokumentasjon, og kravet må fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidstakeren har gjenopptatt arbeidet. 

Det er altså kun de dagene arbeidstakeren faktisk har vært helt arbeidsufør i ferien, som kan kreves tilbakeført. Ferieloven gir dermed en klar rett til å få ny ferie for de tapte dagene, men stiller samtidig krav til både dokumentasjon og tidsfrister for å fremme kravet. 

Hva må legeerklæringen inneholde? 

For at du skal ha rett på ny ferie, må legeerklæringen vise at du har vært 100 % arbeidsufør – altså ute av stand til å jobbe i det hele tatt. Den må inneholde: 

• Oppstartsdato for sykdom 

• Varighet 

• Bekreftelse på full arbeidsuførhet 

Dersom du blir syk i utlandet, kan du bruke lokal lege – men dokumentasjonen bør være på engelsk eller norsk. Det er også viktig at legeerklæringen følger norske krav til sykmelding. 

Hva skjer med ferien som ble “ødelagt”? 

Dersom vilkårene er oppfylt, skal de feriedagene som ble brukt under sykdommen ikke regnes som avviklet ferie. Disse dagene skal legges tilbake til feriepotten og tas ut senere. 

Arbeidsgiver og arbeidstaker må sammen finne et nytt tidspunkt for ferien. Arbeidsgiver kan i utgangspunktet bestemme tidspunktet, men det skal tas hensyn til arbeidstakers ønsker, jf. ferieloven § 6. 

Må ferien tas ut samme år? 

Etter ferieloven § 7 er utgangspunktet at ferie skal tas ut i det året den er opptjent. Loven skiller mellom hovedferien og restferien. 

Hovedferien består av 18 virkedager, og arbeidstaker har rett til å kreve at disse gis i perioden 1. juni til 30. september. Restferien, som utgjør 7 virkedager, kan arbeidstaker kreve å få samlet innen ferieåret. På denne måten sikrer loven at arbeidstakeren får mulighet til nødvendig hvile og fritid hvert år. 

Det er likevel adgang til å avtale noe fleksibilitet. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale forskuddsferie med inntil 12 virkedager, eller overføring av inntil 12 virkedager til påfølgende ferieår, jf. ferieloven § (3). Utover dette er det ikke anledning til å avtale verken mer forskuddsferie eller større overføring. 

Dersom ferie likevel ikke blir avviklet innen ferieårets utløp, for eksempel på grunn av sykdom eller permisjon etter § 9, skal de gjenværende feriedagene automatisk overføres til neste år. Skyldes manglende ferieavvikling arbeidsgiver, kan arbeidstaker i tillegg kreve erstatning. 

Kort oppsummert er hovedregelen altså at ferie skal tas ut i samme år, men loven åpner for både begrenset overføring etter avtale og automatisk overføring i særlige situasjoner. 

Kan arbeidsgiver nekte utsettelse? 

Nei – dersom vilkårene i ferieloven er oppfylt, har arbeidstakeren et rettskrav på å få utsatt ferien. Det er ikke opp til arbeidsgivers skjønn, og arbeidstaker trenger ikke «søke» – men må kreve utsettelse og dokumentere det riktig. 

Dersom arbeidsgiver nekter å legge feriedagene tilbake, kan du klage til Arbeidstilsynet eller ta saken til domstolen – og du vil i de fleste tilfeller ha en god sjans til å få medhold. 

Eksempel 

Eksempel 1 – Syk før ferie:
En ansatt har fått innvilget ferie fra 8. juli. Den 6. juli blir hun akutt syk, og legen utsteder sykmelding fra 6.–15. juli. Hun sender legeerklæring og krav om utsettelse til arbeidsgiver samme dag. 

Hun har krav på å få utsatt hele ferien. Arbeidsgiver må legge disse dagene tilbake. 

Eksempel 2 – Syk i ferien:
En annen ansatt reiser på ferie, men blir syk på dag 3. Han får sykmelding fra lokal lege i 5 dager. Han sender legeerklæringen og krav om ny ferie etter hjemkomst. 

Så lenge han har vært 100 % sykmeldt og melder fra «uten ugrunnet opphold» etter han er tilbake på arbeid, har han krav på nye feriedager tilsvarende sykmeldingsperioden. 

Kontakt oss 

Har du vært syk i ferien og lurer på om du har krav på nye feriedager? Eller er du arbeidsgiver og usikker på hvordan du skal håndtere krav om utsatt ferie? 

Ta kontakt med oss i Advokatfirmaet Verito AS for en kostnadsfri vurdering av din sak i dag. Du kan kontakte oss per epost på post@verito.no eller per telefon 24 02 21 20. 

Artikkelen er skrevet 03.09.2025.  

Les mer her om sykefravær

Vanlige spørsmål 

Kilder:  

• Ferieloven 

• Ot.prp.nr. 54 (1986-1987)  

• Prop. 73 L (2016-2017)