Fra 1. august 2026 innføres det øvre grenser for hvor mye studenter kan få dekket av universitetet eller høyskolen til advokatbistand i alvorlige studentsaker. Retten til advokat består, men dekningen blir begrenset til et bestemt antall ganger den offentlige salærsatsen.
Endringen følger av forskrift om endring i forskrift til universitets- og høyskoleloven. Forskriften fastsetter nye grenser for dekning av advokatutgifter etter universitets- og høyskoleloven § 12-9. Samtidig er det gjort endringer i universitets- og høyskoleloven som gir Kunnskapsdepartementet hjemmel til å fastsette slike grenser i forskrift.
Hva innebærer endringen?
Etter universitets- og høyskoleloven § 12-9 har studenter rett til å få dekket rimelige og nødvendige utgifter til advokat eller annen fullmektig i bestemte studentsaker. Dette gjelder blant annet saker om utestenging, utelukkelse, bortvisning og uskikkethet.
Retten til dekning gjelder fra institusjonen beslutter å fremme saken. Den omfatter også eventuell klagebehandling og behandling i tingretten. Dersom staten anker en dom, kan advokatbistand også dekkes i høyere instanser.
Tidligere var det ikke fastsatt en øvre grense for hvor mange timer som kunne dekkes. Begrensningen lå i kravet om at utgiftene måtte være «rimelige og nødvendige». Institusjonen kunne derfor redusere salærkravet dersom advokaten hadde brukt mer tid enn det saken tilsa.
Fra 1. august 2026 kommer det i tillegg en konkret øvre grense.
Nye grenser for advokatbistand
Den nye § 12-3 i forskriften skiller mellom ulike typer studentsaker og mellom behandling i forvaltningen og domstolene.
For saker om utestenging, utelukkelse eller bortvisning er grensen:
- 9 ganger offentlig salærsats i forvaltningssaken
- 32 ganger offentlig salærsats for domstolen
For saker om uskikkethet er grensen:
- 16 ganger offentlig salærsats i forvaltningssaken
- 40 ganger offentlig salærsats for domstolen
Den offentlige salærsatsen er 1 375 kroner i 2026. Satsen ble økt fra 1 315 kroner fra 1. januar 2026.
Med 2026-satsen innebærer dette følgende beløpsgrenser:
| Sakstype | Forvaltningen | Domstolen |
| Utestengning, utelukkelse og bortvisning | 12 375 kr | 44 000 kr |
| Uskikkethet | 22 000 kr | 55 000 kr |
Beløpsgrensene følger den offentlige salærsatsen. Dersom salærsatsen endres, vil den faktiske beløpsgrensen derfor også endres.
Det er viktig å merke seg at grensene ikke innebærer at studenten automatisk har krav på disse beløpene. Det er fortsatt bare rimelige og nødvendige utgifter som dekkes. Maksbeløpet er dermed et tak, og ikke en fastpris eller en automatisk rett til et bestemt beløp.
Mulighet for ytterligere dekning
Den nye ordningen åpner samtidig for at institusjonen kan dekke mer enn den ordinære grensen.
I særlig tidkrevende saker kan institusjonen dekke utgifter til advokat med inntil fem ganger offentlig salærsats utover grensene, jf. forskrift om endring i forskrift til universitets- og høyskoleloven § 12-3 annet ledd. Med 2026-satsen tilsvarer dette inntil 6 875 kroner ekstra.
Det er også gjort en særregel for advokatbytte. Dersom studenten skifter advokat, har studenten rett til ytterligere én gang offentlig salærsats, forskrift om endring i forskrift til universitets- og høyskoleloven § 12-3 tredje ledd. Med 2026-satsen utgjør dette 1 375 kroner.
Disse tilleggene kommer på toppen av grensene som gjelder etter hovedregelen.
Retten til advokat består
Selv om det nå innføres et tak, er det viktig å understreke at studentenes rett til advokatbistand ikke fjernes.
Universitets- og høyskoleloven § 12-9 gir fortsatt studenter rett til dekning av rimelige og nødvendige utgifter til advokat eller annen fullmektig i de sakstypene bestemmelsen omfatter. Endringen innebærer først og fremst at det innføres en øvre grense for hvor mye institusjonen plikter å dekke.
Kunnskapsdepartementet har samtidig presisert at studenter fortsatt skal kunne få advokatbistand i alle instanser. Departementet mener derfor at studentenes rettssikkerhet fortsatt vil være tilstrekkelig ivaretatt.
Dersom advokatens kostnader overstiger det beløpet institusjonen er forpliktet til å dekke, står studenten likevel fritt til å benytte advokat. Studenten må da selv dekke kostnadene som overstiger det som kan kreves dekket etter forskriften.
Hvorfor innføres det et tak?
Bakgrunnen for endringen er blant annet et ønske om bedre kostnadskontroll og mer forutsigbarhet for utdanningsinstitusjonene.
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse kartla i 2024 studentsaker ved norske universiteter og høyskoler. Kartleggingen viste blant annet at få utestengingssaker blir omgjort etter klage eller domstolsbehandling. Institusjonene rapporterte også om utfordringer med å vurdere hva som er rimelig og nødvendig tidsbruk for advokater.
Kunnskapsdepartementet har videre vist til at dagens ordning i enkelte tilfeller kan virke prosessdrivende. Departementet mener at den manglende økonomiske risikoen kan gi insentiver til å føre saker videre, selv om saken ikke nødvendigvis har grunnlag for det.
Regjeringen har derfor begrunnet endringen med at ordningen skal bli mer «treffsikker og kostnadseffektiv», samtidig som studentenes rettssikkerhet skal ivaretas.
Se regjeringen.no for mer om akkurat dette.
Uenighet om konsekvensene for studentenes rettssikkerhet
Forslaget har imidlertid ikke vært uten motstand.
I høringen støttet 31 av 45 høringsinstanser forslaget om å innføre en øvre grense, jf. Prop. 58 L (2025-2026) punkt 4.4. Blant disse var hovedsakelig universiteter, høyskoler og arbeidslivsorganisasjoner. Studentorganisasjonene og Advokatforeningen var blant aktørene som var negative til forslaget.
Motstanderne av forslaget har blant annet fremhevet at en maksgrense kan føre til at studenter ikke får dekket advokatbistand som faktisk er nødvendig i den enkelte sak. De fremhevet også at å innføre en makspris på advokatutgifter vil gå for mye utover studentenes rettssikkerhet, og at økonomiske prioriteringer ikke kan gå ut over studentenes reelle behov for bistand.
Norsk studentorganisasjon viste til at en slik begrensning kan få særlig store konsekvenser for studenter som har lav sosioøkonomisk bakgrunn eller andre barrierer mot å få tilgang til rettssystemet. Advokatforeningen mente på sin side at kravet om at utgiftene må være «rimelige og nødvendige», allerede gir tilstrekkelige muligheter til å kontrollere kostnadene.
Departementet har likevel valgt å gå videre med ordningen. Det er samtidig varslet at utviklingen vil bli fulgt, og at satsene kan justeres dersom erfaringene med ordningen viser behov for det.
Hva betyr endringen for studenter?
For studenter som blir involvert i en alvorlig studentsak, er det fortsatt mulig å få dekket advokatbistand. Forskjellen er at studenten fra 1. august 2026 må være oppmerksom på at dekningen ikke lenger er ubegrenset.
Dette kan få betydning for hvordan advokatbistanden organiseres. Når det finnes en øvre grense for hva institusjonen dekker, kan det bli viktigere å avklare forventet tidsbruk og kostnader tidlig i saken.
Studenter bør også være oppmerksomme på at retten til dekning etter universitets- og høyskoleloven § 12-9 ikke gjelder alle typer studentsaker. For eksempel gjelder ordningen ved fusk når det er tale om utestenging, men ikke dersom saken bare gjelder annullering av eksamen.
Den nye ordningen innebærer dermed en vesentlig endring i studentenes rettigheter. Retten til advokatbistand består, men fra 1. august 2026 er det satt et klart tak på hvor mye universitetet eller høyskolen må dekke. Samtidig finnes det enkelte muligheter for å få dekket ytterligere kostnader i særlig tidkrevende saker eller ved advokatbytte.
Artikkelen er skrevet 03.08.2026.
Les om våre andre artikler her:
