Arbeid på skift og om natten stiller særlige krav til arbeidsgiver og gir arbeidstaker rettigheter ut over vanlig dagarbeid. I denne artikkelen gjennomgår vi hva loven sier om skiftarbeid og nattarbeid, og hvilke regler både arbeidstakere og arbeidsgivere må kjenne til.
Hva er skiftarbeid og nattarbeid?
Skiftarbeid
Skiftarbeid er definert som «arbeidstidsordninger med ubekvem og uregelmessig arbeidstid i bedrifter og institusjoner hvor driftstiden går ut over vanlig dagtid på hverdager, på søndager og/eller på høytids- og helligdager», jf. NOU 1979:56 kapittel II på side 12. Skiftarbeid er vanlig i bransjer som helsevesen, produksjon, transport, og service, der det er behov for kontinuerlig bemanning.
Skiftarbeid kan deles inn i ulike typer, som for eksempel:
- Rotasjonsarbeid: Der arbeidstakere skifter mellom ulike skift, for eksempel dag, kveld og natt.
- Fast skift: Der en ansatt jobber fast på ett spesifikt skift.
- Deltidsskift: Der ansatte jobber færre timer enn en full stilling, men fortsatt i skift.
Nattarbeid
Nattarbeid refererer til arbeid som utføres om natten, vanligvis definert som tiden fra kl. 22.00 til kl. 06.00, jf. arbeidsmiljøloven § 10-11 (1). Selv om dette kan variere avhengig av lokale lover og regelverk. Nattarbeid er vanlig i bransjer som helsevesen, transport, produksjon, hotell- og restaurantvirksomhet, samt sikkerhetstjenester, der kontinuerlig bemanning er nødvendig.
Noen viktige punkter som nattarbeid inkluderer:
- Helseeffekter: Nattarbeid kan ha effekter på helse, inkludert økt risiko for søvnforstyrrelser, hjerte- og karsykdommer, samt psykiske helseproblemer. Kroppens biologiske klokke, kjent som døgnrytmen, kan bli forstyrret av arbeid om natten.
- Kompensasjon: I mange tilfeller gir arbeidsgivere ekstra kompensasjon eller fordeler til ansatte som arbeider nattskift for å kompensere for de potensielle helseproblemene og sosiale ulempene ved å jobbe om natten.
- Reguleringer: Mange land har lover og reguleringer som omhandler nattarbeid, som kan inkludere krav til hviletid, helseundersøkelser og andre sikkerhetstiltak.
- Sosiale konsekvenser: Nattarbeidere kan oppleve isolasjon fra familie og venner, noe som kan påvirke deres sosiale liv og personlige relasjoner.
Arbeidsgivere og ansatte bør være oppmerksomme på disse utfordringene for å skape et arbeidsmiljø som ivaretar helse og trivsel.
Hvorfor gjelder egne regler?
Arbeid på kvelds- og nattestid kan være mer belastende for helsen, både fysisk og psykisk. Det er også større risiko for feil og ulykker på grunn av trøtthet og redusert reaksjonsevne. Derfor har lovgiver gitt arbeidstakere som jobber skift og natt et særskilt vern. Dette gjelder blant annet grenser for arbeidstid, krav til hvile og fritid, samt krav om helseundersøkelse. Artikkelen vil i det følgende se nærmere på reglene i arbeidsmiljøloven.
Hvilke regler gjelder for arbeidstid?
Arbeidsmiljøloven § 10-4 setter hovedrammene for arbeidstid. I henhold til bestemmelsens første ledd skal den alminnelige arbeidstiden ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av en uke (sju dager). Dette er bare en regulering av lengden på arbeidstiden, men ikke plasseringen av den. Bestemmelsens fjerde, femte og sjette ledd inneholder nærmere regulering av plassering av arbeidstiden, inkludert skift- og turnusarbeid, som kan føre til nedsettelse av alminnelig ukentlig arbeidstid.
Les mer om overtid og arbeidstid her
Ved skiftarbeid
Den alminnelige arbeidstiden kan reduseres fra 40 timer i uken til 36 eller 38 timer per uke, avhengig av belastningen på skiftarbeidet. I henhold til arbeidsmiljøloven § 10-4 fjerde ledd er det følgende fire kategorier som kvalifiserer til en alminnelig arbeidstid som ikke overstiger 38 timer i uken;
«(4) Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 38 timer i løpet av sju dager for:
- døgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid,
- arbeid på to skift som regelmessig drives på søn- og helgedager, og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives på søn- og helgedager,
- arbeid som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag,
- arbeid som hovedsakelig drives om natten.»
Døgnkontinuerlig skiftarbeid er en arbeidstidsordning i virksomhet hvor driften går sammenhengende døgnet rundt, men med stopp i helgene, jf. NOU 1992: 20 s. 144. Driften dekkes av flere arbeidstakere eller skiftlag som avløser hverandre i løpet av døgnet. For denne skiftsgruppen skal den alminnelige arbeidstiden i henhold til arbeidsmiljøloven § 10-4 fjerde ledd bokstav a ikke overskride 38 timer totalt per uke. Tid utover dette de 38 timene regnes som overtid.
Arbeid på to skift er blant annet definert i NOU 2008:17 s.30 som arbeidstidsordning der skiftlagene veksler mellom formiddags- og ettermiddagsskift etter skift- eller turnusplan, eller som skiftordning med to skiftlag som avløser hverandre og deler arbeidstiden/driftstiden mellom seg. Også for denne gruppen skift er den alminnelige arbeidstiden 38 timer per uke.
Videre er det følgende to kategorier som kvalifiserer til 36 timer alminnelig arbeidstid i uken i henhold til arbeidsmiljøloven § 10-4 femte ledd:
(5) Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 36 timer i løpet av sju dager for:
- helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid,
- arbeid under jord i gruver, tunneldrift og utsprengning av bergrom under jord.»
Helkontinuerlig skiftarbeid er arbeidstidsordning i virksomhet hvor driften går sammenhengende døgnet rundt, hele uken uten avbrudd. Driften dekkes av flere arbeidstakere eller skiftlag som avløser hverandre i løpet av døgnet og uken. Hver arbeidstaker har vanligvis like mange av hver type skift eller vakt på formiddag, ettermiddag og natt, og på søndager, i løpet av skift- eller turnusperioden. Skift arbeid som dette er mer belastende, og den alminnelige arbeidstiden for slike grupper er satt til 36 timer i uken. Arbeidstimer utover dette regnes som overtid.
Ved nattarbeid
Den alminnelige arbeidstiden for nattarbeid skal som hovedregel ikke overstige 8 timer i løpet av 24 timer, jf. arbeidsmiljøloven § 10-11 sjette ledd. Arbeidstidsdirektivet (direktiv 2003/88/EF) definerer en nattarbeider som en som normalt utfører minst tre timer av sin daglige arbeidstid i nattperioden, eller en arbeidstaker som det forventes utfører en viss del av sin årlige arbeidstid i nattperioden. Vilkåret er dermed at arbeidstaker må arbeide jevnlig mer enn tre timer om natten, for at det skal regnes som nattarbeid og dermed ikke skal overstige 8 timer arbeidstid på 24 timer.
Begrensningen på åtte timer kan imidlertid gjennomsnittsberegnes over en periode på fire uker, jf. § 10-11 sjette ledd. Har en arbeidstaker for eksempel allerede arbeidet åtte timer fram til kl. 21.00, kan han således arbeide fram til kl. 01.00 uten at begrensningen til åtte timer gjelder. Det vil her være de alminnelige regler om samlet daglig arbeidstid i § 10-8 som setter grense for arbeidsdagen. Perioden for beregningen av gjennomsnittet er fire uker, sml. § 10-5 som har noe lengre beregningsperioder.
Skiftplaner og turnus
Hvis arbeidstaker arbeider til ulike tider på døgnet, typisk ved skift og turnus, skal det utarbeidet en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider enkelte arbeidstaker skal arbeide, jf. arbeidsmiljøloven § 10-3. Skiftplaner må utarbeides skriftlig og i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte. Dersom ikke annet fremgår av tariffavtale, skal arbeidsplanen drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest to uker før iverksettelsen. I tillegg skal arbeidsplanen være lett tilgjengelig for arbeidstakerne og gjøres kjent for de ansatte i god tid. Arbeidsplanen skal inneholde:
- Arbeidstiden for hver dag i perioden
- Når helg- og fridager er lagt
- Rullering mellom vakter
Dersom arbeidsgiver ønsker å endre skiftplanen, må det drøftes med de tillitsvalgte og varsles i god tid.
Særregler for nattarbeid
Dersom en arbeidstaker regelmessig arbeider minst tre timer av sin arbeidstid om natten, regnes vedkommende som nattarbeider etter arbeidsmiljøloven § 10-11. Dette utløser flere rettigheter:
- Maks 8 timer arbeid per 24 timer, jf. sjette ledd.
- Rett til helseundersøkelse før oppstart og jevnlig senere, jf. åttende ledd.
- Rett til overføring til dagarbeid dersom helsemessige grunner tilsier det
- Rett til at arbeidsgiver drøfter nødvendigheten av nattarbeid, jf. femte ledd.
Dersom arbeidsgiver ikke følger disse reglene, kan det være et brudd på arbeidsmiljøloven og gi grunnlag for reaksjoner fra Arbeidstilsynet.
Helsekontroll for nattarbeidere
Det følger av arbeidsmiljøloven § 10-11 åttende ledd at «arbeidstaker som hovedsakelig utfører arbeid om natten, skal gis tilbud om helsekontroll før tiltredelse og deretter med jevne mellomrom». Helsekontrollen er kun et tilbud til arbeidstakerne og de bestemmer selv om de vil la seg undersøke eller ikke.
Tidligere gjaldt kravet om helsekontroll kun for arbeidstakere som arbeidet mer enn tre timer om natten. Denne tidsgrensen er ikke videreført direkte i dagens regelverk, men vil fortsatt være et naturlig utgangspunkt når man vurderer om vilkåret «hovedsakelig» er oppfylt, jf. Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) s. 323. Spørsmålet om en arbeidstaker «hovedsakelig» arbeider om natten, skal vurderes ut fra en full stilling. En arbeidstaker som kun har nattevakter, men i redusert stilling – for eksempel bare én nattvakt i måneden – vil som hovedregel ikke omfattes av bestemmelsen om rett til helsekontroll, jf. Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) s. 323.
Arbeidsmiljøloven sier ikke noe om omfanget eller hyppigheten av helsekontrollene. Hovedsaken er at arbeidstakerne på en betryggende måte sikres mot å påføres helseskader. Formålet med helsekontrollene er nemlig å avdekke om arbeid på natt kan gi eller forverre helseplager. Det stilles ingen krav om medisinsk diagnose for å be om overføring til dagarbeid – arbeidstaker kan be om dette ved behov.
Pauser og hviletid
Pauser og hvile er viktigere ved skift- og nattarbeid, og følgende gjelder:
- Daglig hvile: Minst 11 timer sammenhengende fri per døgn, jf. arbeidsmiljøloven § 10-8 første ledd.
- Ukentlig hvile: Minst 35 timer sammenhengende hvile per uke, jf. arbeidsmiljøloven § 10-8 annet ledd.
- Pauser: Ved arbeidstid over 5,5 timer har arbeidstaker krav på pause – og ved mer enn 8 timer bør pausen være betalt, jf. arbeidsmiljøloven § 10-9 første ledd.
Disse grensene kan fravikes ved tariffavtale, men da må det kompenseres med tilsvarende hvile eller annet vern.
Skift- og nattarbeid ved farefullt arbeid
Ved arbeid som innebærer særlig risiko, fysisk anstrengelse eller psykisk belastning, kan nattarbeid ikke overstige 8 timer i løpet av 24 timer – uten unntak. Dette fremgår av arbeidsmiljøloven § 10-11 syvende ledd. I motsetning til arbeidsmiljøloven § 10-11 sjette ledd kan ikke arbeidstiden gjennomsnittsberegnes, og arbeidstaker kan altså ikke pålegges arbeid ut over åtte timer, selv om vilkårene for overtidsarbeid skulle være oppfylt, jf. Ot.prp.nr. 49 (2004-2005) s.321.
Utgangspunktet for vurderingen av om arbeidet er av særlig risiko eller betydelig fysisk eller psykisk belastende, er at nattarbeid generelt er belastende, og at det derfor må dreie seg om forhold av mer ekstraordinær karakter.
Dette kan for eksempel gjelder:
- Overvåkning i sikkerhetskritiske systemer
- Arbeid under tidspress eller tungt ansvar
- Farlige omgivelser (f.eks. offshore)
Arbeidsgiver må vurdere risikoen og dokumentere tiltak for å redusere belastningene.
Kompensasjon – tillegg og avtaler
Skift- og nattarbeid gir vanligvis rett til:
- Skifttillegg: Kompensasjon for belastende arbeidstider
- Nattarbeidstillegg: Økt betaling for arbeid mellom 21.00–06.00
- Helge- og helligdagstillegg: For arbeid på søndag og høytidsdager
Størrelsen på tilleggene varierer, og følger ofte tariffavtaler. Det er ikke et krav i loven at arbeidstakere får ekstra betalt for nattarbeid, men det er bransjestandard i mange yrker.
Tariffavtaler og lokale ordninger
Mange tariffavtaler gir mer detaljerte og gunstige regler enn loven:
- Kortere arbeidstid ved skift
- Høyere tillegg for natt og helg
- Bedre rett til fritid og rotasjon
- Regulering av hvilende vakt og tilkalling
Er du dekket av en tariffavtale, bør du alltid sjekke hva som står der i tillegg til lovens regler.
Brudd på reglene – hva skjer?
Dersom arbeidsgiver bryter reglene for skift- eller nattarbeid, kan følgende skje:
- Arbeidstilsynet kan gi pålegg og tvangsmulkt
- Arbeidstakere kan kreve erstatning
- Det kan oppstå helse- og sikkerhetsrisiko
Det er viktig at både arbeidsgiver og arbeidstaker kjenner reglene – særlig i utsatte bransjer der skiftarbeid er normen.
Kontakt oss
Jobber du skift eller natt og opplever problemer med arbeidstid, hvile eller helse?
Eller er du arbeidsgiver som ønsker å sikre at arbeidstidsordningene dine er lovlige? Ta kontakt med oss i dag for en gratis første konsultasjon med en advokat i Advokatfirmaet Verito AS.
E-post: post@verito.no
Telefon: 24 02 21 20
Artikkelen er skrevet 14.08.2025.
Vanlige spørsmål
Hvor mye kan jeg jobbe om natten?
Maks 8 timer per 24 timer. Unntak kan bare gjøres ved avtale og lav risiko.
Må arbeidsgiver tilby helseundersøkelse?
Ja, arbeidsgiver må tilby dette før og under nattarbeid – uten kostnad for deg.
Får jeg ekstra betalt for nattarbeid?
Vanligvis ja, men det er ikke lovpålagt. Tillegg reguleres i tariffavtale eller arbeidsavtale.
Kan jeg slippe nattarbeid?
Ja, ved helsemessige grunner har du rett til å be om overføring til dagarbeid.
Kilder:
- Arbeidsmiljøloven
