En juridisk gjennomgang av arbeid på helligdager
Arbeid på helligdager er et tema som ofte skaper forvirring – både blant arbeidsgivere og arbeidstakere. Mange lurer på hva slags rettigheter man egentlig har dersom man må jobbe på en dag som i utgangspunktet er satt av til hvile, høytid eller familie. Reglene for arbeid på helligdager er fastsatt i norsk lov og ofte utdypet i tariffavtaler. Disse skal sikre at ansatte får nødvendig hvile, og at de som jobber på slike dager får ekstra kompensasjon.
I denne artikkelen gir vi deg en grundig og praktisk gjennomgang av hva som gjelder ved arbeid på helligdager. Vi ser nærmere på hvilke dager som regnes som helligdager, hvilke regler som gjelder for pålagt arbeid, kompensasjon, hviletid, unntak – og hva du bør gjøre om du er usikker på dine rettigheter.
Hva regnes som helligdager i Norge?
Helligdager i Norge er i all hovedsak religiøse eller offentlige fridager som er fastsatt ved lov. Disse dagene har en spesiell status, og arbeidsmiljøloven stiller derfor egne krav til arbeid på disse dagene. Følgende dager regnes som helligdager etter norsk rett:
- 1.juledag (25. desember)
- 2. juledag (26. desember)
- 1. nyttårsdag (1. januar)
- Palmesøndag, Skjærtorsdag, Langfredag, 1. påskedag og 2.påskedag
- Kristi himmelfartsdag
- 1. mai (arbeidernes dag)
- 17. mai (grunnlovsdagen)
- 1. og 2. pinsedag
I tillegg regnes alle søndager som helligdager i henhold til arbeidsmiljøloven og lov om helligdager og helligdagsfred.
Er det lov å arbeide på helligdager?
Hovedregelen i arbeidsmiljøloven er at arbeid ikke skal foregå mellom klokken 18:00 dagen før en søn- eller helgedag og til 22.00 dagen før neste virkedag, jf. arbeidsmiljøloven § 10-10 (1). Ved andre helligdager, som jul, påske og pinse, skal det være arbeidsfri fra kl. 15.00 til 22.00 dagen før neste virkedag. Arbeid som gjennomføres innenfor dette tidsrommet regnes som helligdagsarbeid. Det betyr at det i utgangspunktet ikke er tillat å arbeide på helligdager, ved mindre dette er nødvendig på grunn av arbeidets art, jf. arbeidsmiljøloven § 10-10 (2).
Når er det lov å jobbe på helligdager?
Arbeid på helligdager er tillatt dersom én eller flere av følgende forutsetninger er til stede:
- Det er inngått avtale med arbeidstaker, for eksempel i arbeidsavtalen.
- Arbeidet er nødvendig for å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner, som helse, transport, politi, brannvesen og energiforsyning.
- Det foreligger en tariffavtale som tillater arbeid på helligdager i bestemte bransjer.
- Arbeidet er uunnværlig, og det ikke kan utsettes uten skade eller fare.
Eksempler på lovlig arbeid på helligdager kan være:
- Sykepleiere som jobber turnus i helsetjenesten.
- Togførere eller bussjåfører i kollektivtransport.
- Vakthavende ansatte i strøm- og vannforsyning.
- Journalister eller redaktører i nyhetsformidling.
- Servicenæring (hotell, restaurant) dersom åpningstidene tillater det etter helligdagsloven.
Kan arbeidsgiver pålegge arbeid på helligdager?
Ja – men kun under visse forutsetninger. Som hovedregel kan ikke arbeidsgiver ensidig pålegge arbeid på helligdager, med mindre dette er:
- Tydelig avtalt i arbeidskontrakten,
- En naturlig del av en godkjent vaktplan eller turnusordning, eller
- Nødvendig på grunn av virksomhetens art og samfunnsrolle.
Arbeidsgiver har likevel plikt til å sørge for at arbeidstiden ikke overstiger grensene i arbeidsmiljøloven, og at arbeidstakeren får kompensert for helligdagsarbeidet – enten økonomisk eller i form av avspasering.
Hvilke rettigheter har du som jobber på helligdager?
- Rett til kompensasjon
Arbeid på helligdager gir som regel rett til ekstra lønn, som ofte omtales som helligdagstillegg eller søndagstillegg.
Vanlige kompensasjonsformer:
- 100 % tillegg: Mange arbeidsgivere eller tariffavtaler gir 100 % tillegg til ordinær timelønn på helligdager, slik at du får dobbel lønn. Sjekk din arbeidsavtale for å se hva som gjelder for deg.
- Avspasering: I noen tilfeller gis det i stedet – eller i tillegg – rett til fri på et senere tidspunkt.
- Kombinasjonsløsninger: Enkelte bransjer gir både lønnstillegg og avspasering, spesielt i offentlig sektor.
Eksempel:
En sykepleier som har 250 kroner i timelønn vil på en helligdag med 100 % tillegg få 500 kroner per time. Dersom vedkommende jobber 8 timer på 1. juledag, utgjør dette 4000 kroner – i stedet for 2000 kroner på en vanlig dag.
Det er viktig å sjekke din arbeidsavtale eller tariffavtale, da det kan variere hvordan slike tillegg praktiseres.
- Rett til hviletid
Arbeidsmiljøloven § 10-8 fastsetter at arbeidstakere har rett på minst 11 timer sammenhengende hvile i løpet av 24 timer, og 35 timer sammenhengende hvile i løpet av 7 dager.
Ved arbeid på helligdager må denne hvilen kompenseres på et annet tidspunkt.
Eksempel:
Dersom du jobber 1. nyttårsdag, og dette normalt ville vært en fridag, har du krav på en tilsvarende sammenhengende fridag senere i uka. Dette gjelder uansett om du får lønnstillegg.
- Rett til informasjon og forutsigbarhet
Arbeidstidsordninger skal ifølge loven være forutsigbare, jf. arbeidsmiljøloven § 10-3. Det betyr at arbeid på helligdager som hovedregel må varsles i god tid og inngå i en godkjent arbeidsplan, med mindre det er tale om force majeure.
Dersom arbeidsgiver stadig endrer planer på kort varsel, kan dette være i strid med arbeidsmiljøloven og må tas opp med tillitsvalgte eller verneombud.
Hva med overtid?
Arbeid på helligdager kan også utløse overtid dersom:
- Arbeidet overstiger alminnelig arbeidstid (f.eks. 37,5 timer i uka).
- Arbeidet skjer utenfor arbeidstakerens fastsatte arbeidstid.
- Det er tale om ekstraordinær innsats.
Overtidstillegg er regulert i arbeidsmiljøloven § 10-6 og gir rett til minst 40 % tillegg til ordinær lønn, men i praksis kan tariffavtaler gi høyere sats (ofte 50 % eller mer).
Det er fullt mulig å ha både helligdagstillegg og overtidsbetaling samtidig, dersom begge vilkår er oppfylt.
Hvem har unntak fra hovedregelen?
Noen bransjer og stillinger er unntatt de vanlige reglene om arbeidstid og hvile.
Overtid og Arbeidstid: Hva sier loven?
Disse kan blant annet inkludere:
- Helse- og omsorgssektoren: Hjemlet i forskrift om arbeidstid for helse- og omsorgsarbeid.
- Luftfart og transport: Særreguleringer gjelder for flygeledere, lokførere m.fl.
- Offentlige nødtjenester: Politi, brannvesen og redningstjeneste har egne ordninger.
Selv om unntak gjelder, har disse arbeidstakerne fremdeles rett til kompenserende hvile og lønnstillegg, jf. egne avtaler eller forskrifter.
Hva bør du gjøre dersom du må jobbe på helligdager?
Her er noen råd for å sikre at rettighetene dine ivaretas:
- Les arbeidsavtalen din nøye
Sjekk om det står noe om helligdagsarbeid og hvilken kompensasjon du har krav på.
- Be om skriftlig bekreftelse
Hvis du blir satt opp til arbeid på en helligdag, be om en skriftlig bekreftelse på hvilke vilkår som gjelder.
- Før oversikt over arbeidede timer
Dokumenter tidspunkt og varighet for helligdagsarbeid, slik at du kan etterprøve lønnsutbetalinger og eventuell avspasering.
- Snakk med tillitsvalgt eller verneombud
Er du usikker på reglene? Ta kontakt med tillitsvalgte på arbeidsplassen – eller en ekstern rådgiver.
- Ta saken videre ved uenighet
Får du ikke riktig kompensasjon, kan du ta kontakt med Arbeidstilsynet eller søke juridisk bistand for videre vurdering.
Oppsummering
Arbeid på helligdager er underlagt strenge regler som skal beskytte arbeidstakerens rett til hvile, rettferdig kompensasjon og forutsigbarhet. I enkelte bransjer er arbeid på slike dager nødvendig, men det fritar ikke arbeidsgiver fra ansvaret for å følge loven og inngåtte avtaler.
Som arbeidstaker bør du være kjent med dine rettigheter, kreve skriftlig dokumentasjon og ta kontakt med fagpersoner dersom du er i tvil.
Å være godt informert er det første steget mot å sikre rettferdige arbeidsforhold – også når jobben krever innsats på landets viktigste fridager.
Juridisk bistand ved tvister
Dersom du mener at du har blitt urettferdig behandlet eller ikke har fått kompensasjon for helligdagsarbeid, anbefaler vi at du tar kontakt med juridisk rådgiver. Advokatfirmaet Verito AS tilbyr gratis vurdering av saker knyttet til arbeidstid, lønnstillegg og rettigheter ved arbeid på helligdager. Ta kontakt med oss i dag på telefon 24 02 21 20 eller per e-post post@verito.no. Vi bistår både enkeltpersoner og fagforeninger, og har erfaring med saker innen offentlig og privat sektor.
Artikkelen er skrevet 16.06.2025.
Vanlige spørsmål
Har jeg alltid krav på dobbel lønn?
Nei, ikke nødvendigvis. Retten til 100 % tillegg er ikke lovfestet, men følger ofte av tariffavtale eller lokal praksis. Noen får også tillegg i form av avspasering.
Kan jeg nekte å jobbe på helligdager?
Ja, dersom det ikke er avtalt i din arbeidsavtale, og arbeidet ikke er samfunnskritisk, kan du nekte å jobbe. Du kan også reservere deg mot uforholdsmessig belastning etter arbeidsmiljøloven.
Kan jeg få både helligdagstillegg og overtidstillegg?
Ja. Disse tilleggene gjelder for ulike forhold og kan derfor kombineres – for eksempel 100 % helligdagstillegg og 50 % overtidstillegg.
Hva gjør jeg om jeg ikke får betalt for helligdagsarbeid?
Ta først saken opp med arbeidsgiver. Dersom du ikke når frem, bør du kontakte fagforeningen din eller søke hjelp fra Arbeidstilsynet eller en advokat.
Kilder:
