Redusert arbeidstid for gravide: Gode intensjoner – men hva sier arbeidsretten?

Redusert arbeidstid for gravide: Gode intensjoner – men hva sier arbeidsretten?

Fysioterapeut Mathilde Okkenhaug Pilskog tar nå til orde for at alle gravide bør ha rett til 20 % redusert arbeidstid som et generelt forebyggende tiltak. I Aftenposten peker hun på at mange gravide sliter med smerter og utmattelse – men venter for lenge med å be om tilrettelegging. Forslaget får støtte fra blant annet Rødt, men møter også motbør fra arbeidsgiversiden og KrF, som mener tiltaket bør vurderes individuelt og medisinsk.

Saken aktualiserer et viktig spørsmål i arbeidsretten: Hva har gravide egentlig krav på i arbeidslivet?

Dagens rettstilstand: Sterkt vern for gravide

Gravide har et særskilt rettsvern i arbeidslivet, og arbeidsgivere er forpliktet til å vurdere tilrettelegging så snart det er behov – både av helsemessige og praktiske hensyn. Dette følger særlig av arbeidsmiljøloven §§ 4-6 og 4-2.

Arbeidsgiver har plikt til:

• Å vurdere tilrettelegging for gravide dersom arbeidsforholdene kan medføre risiko

• Å gjennomføre en risikovurdering ved graviditet

• Å tilby andre oppgaver eller redusert arbeidstid dersom det ikke er forsvarlig å fortsette i full stilling

• I ytterste konsekvens: å gi svangerskapspenger dersom arbeidet ikke kan tilrettelegges

Det finnes imidlertid ingen generell rett til redusert stilling kun fordi man er gravid – det må være et konkret behov, dokumentert medisinsk eller gjennom risikovurdering.

Forslaget: Automatisk 20 % nedgang i stilling

Pilskog mener en generell reduksjon i arbeidstid vil:

• Forebygge sykefravær

• Gi tryggere og sunnere svangerskap

• Redusere belastning på helsevesenet

Hun sammenligner tiltaket med hvordan skoleelever har krav på ekstra støtte når behov oppstår – og mener arbeidslivet bør tilby samme fleksibilitet for gravide. Forslaget går ut på at man ikke skal måtte “be om hjelp”, men at redusert arbeidstid skal være normen.

Kritiske stemmer

• KrF mener tiltaket er “godt ment”, men feilslått i praksis. En generell rett kan føre til at gravide med høy arbeidskapasitet får unødige begrensninger.

• Arbeidsgiverforeningen Virke advarer mot at automatiske ordninger undergraver den individuelle vurderingen og fleksibiliteten i dagens lovverk.

• Flere peker også på at ordningen vil bli kostbar og komplisert å administrere, særlig i små virksomheter.

Arbeidsrettslige implikasjoner

Et forslag om automatisk redusert arbeidstid for gravide ville kreve lovendringer og utvidelser i både arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. I dag bygger regelverket på:

• Individuelle vurderinger og samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og eventuelt lege

• Plikt til tilrettelegging først når det foreligger et konkret behov

• Økonomisk kompensasjon (som svangerskapspenger) kun dersom arbeid ikke kan tilrettelegges

Dersom et generelt krav innføres, vil det utfordre prinsippet om behovsprøving og kunne skape nye grensedragninger, f.eks. om det gjelder alle typer stillinger, bransjer og helsesituasjoner.

Har du spørsmål om rettigheter under graviditet?

Advokatfirmaet Verito har bred erfaring med rådgivning i saker som gjelder graviditet og arbeid. Våre advokater innen arbeidsrett bistår både arbeidsgivere og arbeidstakere med:

• Vurdering av tilretteleggingsplikt

• Dialog med arbeidsgiver om justering av stilling og arbeidsoppgaver

• Utarbeidelse av dokumentasjon, advarsler eller saksbehandling

• Rådgivning ved diskriminering, tvist eller oppsigelse i forbindelse med graviditet

Ta kontakt med oss i Advokatfirmaet Verito AS i dag for en konstandsfri førstegangsvurdering.
Vi bistår med vurdering av dokumentasjon og saklig grunnlag, rådgivning ved samtaler og oppfølging, utarbeidelse av skriftlig varsel og begrunnelse, samt bistand ved oppsigelsessaker eller konflikthåndtering.
Du kan kontakte oss per telefon på 24 02 21 20 eller per e-post på post@verito.no.

Vanlige spørsmål