Muntlige avtaler inngås hver dag, både i privatlivet og i næringsvirksomhet. Ofte skjer det uformelt – i en telefonsamtale, i et møte eller gjennom en kort bekreftelse. Mange tror at muntlige avtaler ikke er juridisk bindende. Dette er en utbredt misforståelse. Muntlige avtaler kan være fullt ut bindende etter norsk rett, men de byr på særlige utfordringer dersom saken utvikler seg til en tvist. I denne artikkelen forklarer vi hva som gjelder for muntlige avtaler, hvordan de vurderes rettslig, og hva som er avgjørende dersom partene blir uenige.
Muntlige avtaler er som hovedregel bindende
Utgangspunktet i norsk avtalerett er at det ikke gjelder noe generelt krav om skriftlighet for at en avtale skal være gyldig. En avtale kan inngås skriftlig, muntlig eller gjennom partenes handlinger, så lenge det foreligger enighet om det som skal avtales.
Dette bygger på de grunnleggende prinsippene om avtalefrihet og formfrihet som er gjeldene rett jf. HR-2017-971-A (36). Avtalefrihet innebærer, kort sagt, at partene i utgangspunktet står fritt til å inngå de avtalene de selv ønsker. Det finnes riktignok enkelte begrensninger, blant annet gjennom lovgivning, ugyldighetsregler og regler som beskytter svakere parter. Slike krav kan for eksempel følge av lov, eller av at partene selv har tatt et uttrykkelig forbehold om at avtale først skal anses inngått når den er signert.
Hovedregelen er likevel at partene selv bestemmer om de vil inngå en avtale, hvem de vil inngå avtale med, og hvilket innhold avtalen skal ha.
Formfrihet innebærer at avtaler som hovedregel kan inngås i den formen partene selv velger. Det avgjørende er ikke om avtalen er skrevet ned, men om partene faktisk har ment å binde seg. Satt på spissen kan en avtale derfor inngås ved et nikk, et bekreftende blikk, en tommel opp eller gjennom handlinger som viser at partene er enige. Poenget er at skriftlighet normalt ikke er en gyldighetsbetingelse.
Dette betyr at også muntlige avtaler i utgangspunktet er juridisk bindende på lik linje med skriftlige avtaler. Dersom partene er enige om de vesentlige vilkårene, og det ikke gjelder et særskilt krav om skriftlighet, vil en muntlig avtale som hovedregel være gyldig og bindende.
Hvorfor oppstår det oftere tvist ved muntlige avtaler?
Muntlige avtaler gir større rom for ulike oppfatninger av hva som faktisk er avtalt. Over tid kan detaljer glemmes, misforstås eller tolkes forskjellig. Det som den ene parten oppfattet som bindende, kan den andre ha ment var en forutgående drøftelse eller en intensjonserklæring.
Selv om utgangspunktet er klart, oppstår det likevel ofte tvister nettopp fordi avtalen ikke er nedfelt skriftlig. Problemet er da som regel ikke om muntlige avtaler kan være bindende, men om det kan bevises hva partene faktisk ble enige om.
En skriftlig avtale vil normalt gjøre det enklere å dokumentere avtalens innhold, tidspunktet for avtaleinngåelsen og hvilke vilkår partene har akseptert. Muntlige avtaler kan derfor være fullt gyldige, men de kan være vanskeligere å bevise dersom det senere oppstår uenighet.
Hva gjelder ved tvist
Når det oppstår tvist om en muntlig avtale, er det den parten som påberoper seg avtalen som må sannsynliggjøre at den er inngått, og hva den inneholder. Dette kan være krevende. I mange saker finnes det likevel noe skriftlig materiale, selv om avtalen i seg selv er muntlig. E-poster, SMS-er og meldinger kan fungere som viktige støttebevis for hva som er avtalt.
En kort bekreftelse som «da gjør vi det slik vi snakket om» kan i enkelte tilfeller være nok til å styrke bevisbildet betydelig. Samtidig kan uklare eller motstridende meldinger skape ytterligere usikkerhet.
Domstolene foretar en konkret vurdering basert på:
- partenes forklaringer
- vitneutsagn
- etterfølgende handlinger
- skriftlig kommunikasjon i ettertid
- hva som fremstår som mest sannsynlig og rimelig
Det avgjørende er ikke nødvendigvis hva partene sier i ettertid, men hvordan de faktisk har opptrådt.
Selv om skriftlighet eller bestemte formkrav ikke nødvendigvis er et vilkår for at en avtale skal være gyldig, viser rettspraksis at formen avtalen er inngått i likevel kan få betydning ved vurderingen av om partene faktisk har bundet seg. Med andre ord kan manglende formalisering få bevismessig og tolkningsmessig betydning, selv om den ikke i seg selv gjør avtalen ugyldig.
Et gjennomgående trekk i praksis er at domstolene stiller strengere krav til klare holdepunkter jo mer omfattende, viktig eller inngripende avtalen er. Dersom avtalen gjelder betydelige verdier, langvarige forpliktelser eller rettigheter av stor betydning for partene, vil det normalt kreves mer enn uformelle utsagn eller løse forutsetninger for å konstatere at en bindende avtale er inngått. I slike tilfeller kan fravær av skriftlighet, signatur eller andre formaliteter tale mot at partene har ment å binde seg endelig.
Dette betyr ikke at muntlige eller uformelle avtaler er uten rettsvirkning. Poenget er snarere at avtalens karakter påvirker hvor mye som skal til for å bevise at det foreligger en bindende avtale. Jo mer vidtrekkende avtalen er, desto større grunn har domstolene til å undersøke om partene hadde en felles og endelig avtaleforståelse. Dette kommer blant annet til uttrykk i Rt. 1990 s. 1060, hvor Høyesterett uttalte følgende på s. 1066:
“Etter det som tidligere hadde passert mellom partene og det som umiddelbart deretter ble foretatt fra ASFs side, finner jeg det usannsynlig at ASF i telefonsamtalen har ment å inngå bindende avtale om et så viktig spørsmål”
Også i dommen om Selsbakkhøgda borettslag inntatt i Rt 1995 s 543 (s 551) virker Høyesterett å sette høyere krav til form ved avtaler som innebærer større forpliktelser:
“Selv med bakgrunn i partenes mellomværende har det formodningen mot seg at en avtale med denne utforming inneholder forpliktelser av en slik størrelsesorden og varighet”
Når anses muntlige avtaler ikke bindende?
Selv om muntlige avtaler som utgangspunkt er bindende, finnes det flere situasjoner hvor en muntlig enighet likevel ikke vil være tilstrekkelig til å etablere en bindende avtale. Det avgjørende er om partene faktisk har ment å binde seg, og om det foreligger tilstrekkelig klarhet om avtalens innhold.
En muntlig avtale vil for det første normalt ikke være bindende dersom en av partene tydelig har tatt forbehold om at avtale først skal anses inngått når den er skriftlig bekreftet eller signert. Et slikt signeringsforbehold innebærer at partene ikke har ment å bli bundet allerede gjennom muntlige uttalelser eller forhandlinger. I slike tilfeller vil den muntlige enigheten som regel bare være et ledd i prosessen frem mot en endelig avtale jf. Rt 2014 s. 100 (Strömstad Marina)
Videre vil muntlige utsagn under forhandlinger gi uttrykk for foreløpige standpunkter, diskutere mulige løsninger og nærme seg enighet uten at det dermed er inngått en endelig avtale. Dersom viktige vilkår fortsatt står åpne, eller det fremgår av situasjonen at partene ikke har avsluttet forhandlingene, taler dette mot at det foreligger en bindende avtale. Her er det ikke muntligheten som setter en stopper for binding, men den eventuelle karakteren av en rent forberede fase.
En muntlig avtale kan heller ikke gjøres gjeldende dersom loven stiller krav om skriftlighet som vilkår for gyldighet. Slike formkrav er unntak fra hovedregelen om formfrihet, men der de gjelder, må de respekteres. Det samme gjelder dersom partene selv har avtalt at skriftlighet skal være en forutsetning for binding.
Kort oppsummert vil muntlige avtaler særlig kunne falle bort som bindende dersom det er tatt klart forbehold om skriftlighet, partene fortsatt er i forhandlinger, loven krever skriftlig form, eller det ikke foreligger reell enighet om avtalens sentrale innhold.
Risikoen ved muntlige avtaler
Selv om muntlige avtaler kan være bindende, innebærer de en betydelig praktisk risiko. Risikoen knytter seg som regel ikke først og fremst til om avtalen i seg selv er gyldig, men til muligheten for å bevise hva som faktisk ble avtalt dersom det senere oppstår uenighet.
I praksis ser man ofte at tvister om muntlige avtaler blir både ressurskrevende og kostbare, nettopp fordi bevisbildet er uklart. Partene kan ha ulik oppfatning av hva som ble sagt, hvilke vilkår som ble akseptert, og om det i det hele tatt var meningen å inngå en bindende avtale. Uten skriftlig dokumentasjon må vurderingen ofte bygge på forklaringer, etterfølgende opptreden, e-poster, meldinger eller andre indirekte holdepunkter.
Det anbefales derfor at avtaler inngås skriftlig, særlig når avtalen gjelder større verdier, langvarige forpliktelser eller forhold av vesentlig betydning for partene. En skriftlig avtale gjør det enklere å dokumentere hva partene har blitt enige om, hvilke vilkår som gjelder, og når avtalen ble inngått. Dette kan redusere risikoen for misforståelser og gjøre det langt enklere å håndtere en eventuell tvist i ettertid.
Skriftlighet er altså ikke alltid et krav for at avtalen skal være gyldig, men det er ofte avgjørende for å skape klarhet og forutsigbarhet. Av den grunn bør muntlige avtaler som hovedregel bekreftes skriftlig, for eksempel gjennom en kontrakt, e-post eller annen skriftlig bekreftelse.
Hva bør du gjøre dersom det oppstår tvist?
Dersom det oppstår uenighet om en muntlig avtale, bør saken vurderes så tidlig som mulig. Det sentrale spørsmålet vil ofte være om det faktisk er inngått en bindende avtale, hva avtalen eventuelt går ut på, og om det finnes tilstrekkelige bevis for avtalens innhold.
En juridisk vurdering kan bidra til å avklare hvordan saken står rettslig og bevismessig. Dette omfatter blant annet en vurdering av partenes kommunikasjon, eventuelle vitner, e-poster, tekstmeldinger, betalingshistorikk, etterfølgende opptreden og andre forhold som kan belyse hva partene har ment og gjort.
Tidlig avklaring kan ofte forhindre at konflikten eskalerer. I mange tilfeller kan en grundig vurdering av bevisene og partenes rettsstilling også gjøre det lettere å finne en praktisk løsning, for eksempel gjennom dialog, forhandlinger eller en minnelig avtale. Dersom tvisten ikke lar seg løse utenrettslig, vil en tidlig vurdering også gi et bedre grunnlag for å vurdere om saken bør følges opp videre.
Kontakt oss – bistand ved tvist om muntlige avtaler
Ta kontakt med oss i Advokatfirmaet Verito AS i dag for en kostnadsfri førstegangsvurdering.
Vi bistår med vurdering av muntlige avtaler, bevisbildet ved tvist, forhandlinger og eventuell videre oppfølging.
Du kan kontakte oss per telefon på 24 02 21 20 eller per e-post på post@verito.no.
Les Uklar avtale – hvordan tolkes avtalen?
Vanlige spørsmål om muntlige avtaler
Hvordan kan jeg bevise en muntlig avtale?
En muntlig avtale kan bevises gjennom blant annet vitner, e-poster, SMS-er, betalingshistorikk og partenes handlinger etter avtaleinngåelsen.
Hva hvis partene er uenige om hva som ble avtalt?
Da må det foretas en konkret vurdering av bevisene. Det avgjørende er hva som samlet sett fremstår som mest sannsynlig.
Gjelder muntlige avtaler også i næringsforhold?
Ja. Muntlige avtaler kan også være bindende mellom næringsdrivende, men avtalens verdi, omfang og partenes profesjonalitet kan få betydning for bevisvurderingen.
Bør avtaler inngås skriftlig?
Ja, det anbefales. Skriftlige avtaler reduserer risikoen for misforståelser og gjør det enklere å bevise hva som faktisk er avtalt.
