En veiledning for arbeidsgivere 

Egenmelding er et viktig virkemiddel i norsk arbeidsliv. Det bygger på tillit, gir arbeidstakere fleksibilitet ved kortvarig sykdom, og reduserer belastningen på helsevesenet. Samtidig hviler ordningen på en forutsetning om ansvarlighet – og når denne tilliten misbrukes, kan det få store konsekvenser både for arbeidsmiljøet, rettsvernet og tilliten mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. 

Hvordan kan arbeidsgivere håndtere mistanke om misbruk av egenmelding på en lovlig, rettferdig og strukturert måte? I denne artikkelen gir vi deg en fullstendig veiledning med juridisk forankring, praktiske råd og eksempler. 

Hva er egenmelding – og hvorfor har vi det? 

Egenmelding er arbeidstakerens rett til å melde seg syk uten å fremlegge legeerklæring. I henhold til folketrygdloven § 8-24 kan egenmelding benyttes i inntil tre kalenderdager per fraværstilfelle – og i opptil fire ganger i løpet av en 12-månedersperiode. For IA-bedrifter gjelder utvidede regler. 

Formålet med egenmeldingsordningen 

Formålet med egenmeldingsordningen er delt: 

• Redusere unødvendige legebesøk for kortvarig sykdom. 

• Bygge tillit i arbeidsforholdet. 

• Gi arbeidstakeren fleksibilitet og ansvar for egen helse. 

• Forenkle sykefraværshåndtering. 

Denne ordningen forutsetter at arbeidstakeren kun benytter den når vedkommende er arbeidsufør. Når den i stedet benyttes for personlige ærender, fritidsaktiviteter eller som en forlengelse av ferie, kan det regnes som misbruk – og det kan utløse alvorlige konsekvenser.  

Hva regnes som misbruk av egenmelding? 

Misbruk oppstår når arbeidstakeren med viten og vilje oppgir uriktig informasjon om helsetilstand med hensikt om å oppnå fravær uten gyldig grunn. Eksempler kan inkludere: 

• Å bruke egenmelding for å forlenge helg eller ferie. 

• Å delta på arrangementer eller reiser mens man er meldt syk. 

• Å jobbe svart for andre arbeidsgivere mens man er fraværende. 

• Å bruke egenmelding som “buffer” ved personlige problemer uten reell sykdom. 

Misbruk er et tillitsbrudd og kan, dersom det dokumenteres, kvalifisere til disiplinær reaksjon – i ytterste konsekvens tap av egenmeldingsretten eller oppsigelse. 

Hvordan oppstår mistanke om misbruk? 

Det er viktig å understreke at mistanke ikke er det samme som bevis. Samtidig må arbeidsgivere ha mulighet til å reagere når atferd eller mønstre gir grunn til å stille spørsmål. Typiske indikatorer kan være: 

1. Fraværsmønstre 

• Gjentatte egenmeldinger på mandager og fredager. 

• Fravær i forbindelse med ferier, høytider eller spesielle arrangementer. 

• “Strategisk fravær” i perioder med høy arbeidsbelastning. 

2. Kollektive observasjoner 

• Bekymringsmeldinger fra kolleger, for eksempel ved å ha sett arbeidstakeren på treningssenter, kjøpesenter eller på sosiale arrangementer under egenmeldingsperiode. 

3. Uttalelser eller motsigelser 

• Kommentarer fra arbeidstakeren som motsier sykdom, eller informasjon som tyder på annen aktivitet. 

4. Sosiale medier 

• Bildepublisering eller statusoppdateringer som viser annen aktivitet enn det som er forenlig med sykdom. 

Hvordan bør arbeidsgiver håndtere mistanken? 

Å håndtere mistanke på en profesjonell og korrekt måte er helt avgjørende. Feil håndtering kan føre til brudd på personvernet, brudd på arbeidsmiljøloven, og i verste fall svekke arbeidsgivers egen sak. 

1. Observer og dokumenter nøytralt 

Første steg er å føre nøyaktige og saklige notater over fraværet og det som vekker mistanke: 

• Dato og varighet for fraværet 

• Hvilken form for sykefravær (egenmelding) 

• Eventuelle observasjoner eller kollegiale meldinger 

• Tidligere fraværsmønstre 

Ikke trekk forhastede konklusjoner. Å tolke uten dokumentasjon kan gjøre saken prosessuelt svak. 

2. Avhold samtale med arbeidstaker 

Neste steg er å invitere arbeidstakeren til en samtale. Dette bør være en bekymringssamtale, ikke et avhør. Husk følgende under samtalen:  

• Vær tydelig, men respektfull. 

• Still åpne spørsmål: “Vi har sett noen mønstre i fraværet og ønsker å høre hvordan du opplever situasjonen.” 

• La arbeidstaker forklare sin side før noen tiltak vurderes. 

• Gi rom for medbragt tillitsvalgt eller støtteperson. 

Et referat bør skrives og bekreftes av begge parter. 

3. Vurder å kreve legeerklæring fremover 

Ved begrunnet mistanke kan arbeidsgiver etter samtalen varsle at egenmelding ikke kan benyttes i en periode. Dette må gjøres etter folketrygdloven § 8-27 og eventuelle tariffavtaler dersom dette gjelder.  

Det må foreligge: 

• Saklig grunn 

• Skriftlig varsel 

• Begrenset varighet (vanligvis 6 måneder) 

En slik beslutning skal aldri tas som en form for straff, men som et kontrolltiltak. 

Hva sier loven? 

Arbeidsmiljøloven og folketrygdloven 

Arbeidsgivers plikt til forsvarlig saksbehandling fremgår av flere lovbestemmelser: 

• Arbeidsmiljøloven § 9-1: Vern mot usaklig behandling og personvern ved kontrolltiltak. 

• Folketrygdloven § 8-23 og § 8-27: Regler om egenmelding og begrensninger ved mistanke. 

• Personopplysningsloven / GDPR: Regler om behandling av personopplysninger, herunder helse og fravær. 

Mange virksomheter har også egne prosedyrer nedfelt i personalhåndbøker, IA-avtaler eller tariffavtaler. Disse skal overholdes og kan sette begrensninger på hva arbeidsgiver har lov til å gjøre. 

Hva er konsekvensene av dokumentert misbruk? 

Hvis arbeidsgiver har gjort en grundig saksbehandling og har tilstrekkelig dokumentasjon på at egenmeldingen er misbrukt, kan det få følgende konsekvenser: 

1. Muntlig eller skriftlig advarsel 

Ved førstegangstilfeller eller usikker dokumentasjon kan en advarsel være hensiktsmessig. Et varsel kan medføre at arbeidstaker selv endrer forholdene, uten at andre strengere reaksjoner trenger å benyttes.  

2. Tap av retten til å bruke egenmelding

I enkelte tilfeller kan arbeidsgiver bestemme at arbeidstaker skal tape retten til å benytte egenmelding. Dette gjelder i tilfeller der arbeidsgiver har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom, jf. folketrygdloven § 8-27 (1) b). Misbruk av egenmeldingsordningen er her midt i kjernen. 

Før arbeidsgiver treffer en beslutning om tap av retten til egenmelding, skal arbeidstaker gis mulighet til å uttale seg om saken. Hvis det blir besluttet å frata retten til egenmelding skal saken vurderes på nytt etter seks måneder. 

3. Oppsigelse 

Ved grovt tillitsbrudd kan arbeidstakeren sies opp. Det er imidlertid strenge vilkår for oppsigelse, og det skal mye til for før en oppsigelse kan baseres rent på et tillitsbrudd. Oppsigelse på dette grunnlaget krever: 

• Saklig grunn, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7. 

• Tilstrekkelig dokumentasjon. 

• Gjennomført drøftingsmøte, jf. arbeidsmiljøloven jf. § 15-1. 

• Vurdering av arbeidstakerens situasjon og evt. tidligere advarsler. 

Hvordan forebygge misbruk? 

Den beste håndteringen er å skape en kultur som forebygger misbruk gjennom: 

1. Klare retningslinjer 

En sentral forebyggende faktor er god informasjon. Ansatte bør kjenne til regelverket og hvilke grenser som gjelder – for eksempel hvor mange ganger egenmelding kan brukes per år. Klare retningslinjer skaper forutsigbarhet og reduserer risikoen for feil bruk. Alle ansatte bør få utlevert informasjon om egenmeldingsbruk, inkludert: 

• Hvor mange ganger og hvor lenge egenmelding kan benyttes. 

• Når legeerklæring kreves. 

• Konsekvenser ved misbruk. 

2. Opplæring av ledere 

God opplæring av ledere er avgjørende for å sikre en trygg og rettferdig håndtering av sykefravær, inkludert bruk av egenmelding. Når ledere har nødvendig kunnskap om regelverk, kommunikasjon og oppfølging, skaper det bedre tillit og færre misforståelser. 

Opplæringen bør omfatte: 

• Kunnskap om rettigheter og plikter knyttet til egenmelding og sykemelding  

• Hvordan gjennomføre sykefraværssamtaler på en trygg og tillitsfull måte 

• Regelverkets grenser – hva som er lov, og hva som krever dokumentasjon 

• Forebygging av misbruk, uten å undergrave ordningens formål eller krenke personvernet 

• Tilrettelegging og inkludering, slik at ansatte som sliter kan få støtte framfor sanksjoner 

En trygg og informert leder bidrar til lavere sykefravær, færre konflikter og økt trivsel i arbeidsmiljøet. Derfor bør opplæring i sykefraværsoppfølging være en del av lederutviklingen i enhver virksomhet. 

3. Tillit og dialog 

Egenmeldingsordningen bygger på tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. For å forebygge misbruk er det avgjørende å styrke denne tilliten gjennom åpen dialog, tydelige forventninger og gjensidig respekt. 

Når ansatte opplever at de blir sett, hørt og fulgt opp med omtanke, reduseres risikoen for at egenmeldingen brukes på en uansvarlig måte. Ledere som har god kontakt med sine ansatte, og som tar initiativ til samtaler ved gjentatte fravær, skaper trygghet og tydelige rammer. Slike samtaler skal ikke være kontrollerende, men støttebaserte – med mål om å avdekke utfordringer tidlig og vurdere behov for tilrettelegging. 

Gjennom jevnlig dialog og oppfølging viser arbeidsgiver at man har tillit til medarbeideren, samtidig som man signaliserer at fravær følges med på. Denne balansen er avgjørende: Når ansatte føler seg mistenkeliggjort, kan det svekke arbeidsmiljøet – men når de føler seg ivaretatt, styrker det lojaliteten og ansvarsfølelsen. 

Tillit må bygges over tid og vedlikeholdes gjennom en åpen kultur, tydelig ledelse og gjensidig ansvar. Dette er det beste vernet mot misbruk – og samtidig det beste grunnlaget for et trygt og bærekraftig arbeidsliv. 

4. Rutiner for oppfølging av sykefravær 

Ha gode rutiner for sykefraværsoppfølging med samtaler, plan for tilbakeføring og tilrettelegging. Dette innebærer at leder følger opp ansatte med hyppige egenmeldinger gjennom samtaler og eventuelt dialogmøter. Slike samtaler skal ikke være konfronterende, men bidra til å avdekke behov for støtte eller tilrettelegging. Dette reduserer langtidssykefravær og gjør det vanskeligere å skjule misbruk. 

Oppsummering 

Mistanke om misbruk av egenmelding er en sensitiv og kompleks sak for enhver arbeidsgiver. Det handler om å balansere respekt for arbeidstakers rettigheter med behovet for å opprettholde tillit og integritet på arbeidsplassen. 

En profesjonell og korrekt tilnærming – preget av saklighet, dokumentasjon og dialog – er avgjørende. Misbruk må aldri ignoreres, men heller ikke håndteres vilkårlig eller uten bevis. Med tydelige rutiner, åpenhet og lovmessig forankring kan arbeidsgiver ivareta både de ansatte og virksomheten som helhet. 

Les også:

Hvor mange egenmeldingsdager kan brukes per år?

Egenmelding vs. Legeerklæring: Når trengs hva? 

Usaklig oppsigelse

Kontakt oss 

Trenger du hjelp med en konkret sak der du mistenker misbruk av egenmelding? Eller har du spørsmål angående egenmeldingsordningen? Ta kontakt med oss i Advokatfirmaet Verito AS i dag for en konstandsfri førstegangsvurdering. Vi bistår med vurdering av dokumentasjon og saklig grunnlag, rådgivning ved samtaler og oppfølging, utarbeidelse av skriftlig varsel og begrunnelse, samt bistand ved oppsigelsessaker eller konflikthåndtering. Du kan kontakte oss per telefon på 24 02 21 20 eller per e-post på post@verito.no.  

Artikkelen er skrevet 17.06.2025. 

Ofte stilte spørsmål 

 

Kilder: 

• Arbeidsmiljøloven 

• Folketrygdloven 

• IA-avtalen 2025-2028