Når en ansatt blir syk, melder spørsmålet seg raskt: Har man krav på lønn? Og hvor lenge må arbeidsgiver betale sykepenger? I denne artikkelen gjennomgår vi arbeidsgivers plikter ved sykdom, arbeidstakers rettigheter – og fallgruvene som både arbeidsgiver og ansatt bør være klar over. 

Hvem har rett på sykepenger? 

Sykepenger er en ytelse ved sykdom, etter trygdeforordningen, som skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt, jf. folketrygdloven §§ 8-1 og 8-2. For å få rett til sykepenger fra arbeidsgiver må arbeidstaker oppfylle noen grunnleggende vilkår: 

• Arbeidstaker må ha vært ansatt hos arbeidsgiver i minst fire uker før fraværet, jf. folketrygdloven § 8-18 

• Arbeidstaker må ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før fraværet, jf. folketrygdloven § 8-2 

• Sykdommen må dokumenteres gjennom egenmelding eller legeerklæring, jf. folketrygdloven § 8-24 

• Arbeidstakeren må være «arbeidsufør» som følge av sykdom, jf. folketrygdloven § 8-4 

Rettighetene gjelder både for heltids- og deltidsansatte i henhold til definisjonen av arbeidstaker i folketrygdloven § 1-8. Denne sier at en arbeidstaker er en som «arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse». Det er altså ingen krav om full stilling for å ha rett på sykepenger. 

Sykepenger fra arbeidsgiveren 

Folketrygdloven § 8-19 pålegger arbeidsgiver å betale sykepenger de første 16 kalenderdagene arbeidstakeren er syk. Dette omtales som arbeidsgiverperioden. Tidligere var arbeidsgiverperioden 14 dager, men ved lovendring i 1998 ble den forhøyet med hensikt å motivere arbeidsgivere til å sette i verk fraværsforebyggende tiltak og sikre en tidlig oppfølging av sykmeldte, jf. Ot.prp.nr. 24 (1997-1998). Antall utbetalingsdager i løpet av 16 kalenderdager vil normalt være 12 dager ved fem dagers uke. Dette gjelder ved mindre første fraværsdag er en fredag. Utbetalingen vil da kun bli 11 utbetalingsdager ved fem dagers uke.  

Arbeidsgiverperioden regnes fra første hele fraværsdag som skyldes arbeidsuførhet, jf. folketrygdloven § 8-19 annet ledd. I dette ligger det at arbeidsgiver ikke plikter å betale for fravær som skyldes at arbeidstakeren må gå hjem fra jobben i løpet av arbeidsdagen. Dette gjelder ved mindre det er tale om delvis sykemelding.  

Dersom en arbeidstaker blir sykmeldt i ferien, løper arbeidsgiverperioden først fra det tidspunkt arbeidet skulle ha vært gjenopptatt. Krever arbeidstakeren å få utsatt den resterende delen av ferien, vil arbeidsgiverperioden i stedet begynne å løpe fra den dagen ferien anses utsatt. 

Hvis det har gått mindre enn 16 kalenderdager siden forrige sykefravær, skal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode, jf. folketrygdloven § 8-19 tredje ledd. Om arbeidsgiver har betalt for en hel arbeidsgiverperiode, vil tilbakefall innen 16 kalenderdager etter at medlemmet har gjenopptatt arbeidet, ikke medføre noen ny arbeidsgiverperiode, jf. folketrygdloven § 8-19 fjerde ledd.  

Etter dag 16 overtar NAV utbetalingsansvaret, forutsatt at vilkårene i folketrygdloven § 8-17 er oppfylt. Les mer om dette nedenfor. 

Sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden 

I arbeidsgiverperioden beregnes sykepengegrunnlaget ut ifra den aktuelle månedsinntekten, jf. folketrygdloven § 8-28. Den aktuelle månedsinntekten skal beregnes etter den gjennomsnittlige arbeidsinntekten som arbeidstakeren har hatt i arbeidsforholdet i en nærmere bestemt periode før han eller hun ble arbeidsufør. Utgangspunktet er den inntekten som er innrapportert til a-ordningen, jf. folketrygdloven § 8-29. A-ordningen er en digital og samordnet rapportering av inntekts- og arbeidsforhold og skattetrekksopplysninger fra arbeidsgiver til NAV, Statistisk sentralbyrå og skatteetaten, jf. Prop. 37 L (2016-2017).     

Som hovedregel legges de tre siste kalendermånedene før arbeidsuførheten til grunn. Dersom arbeidsforholdet har vart så kort tid at det ikke foreligger rapportering for tre hele måneder, skal det kortere tidsrommet benyttes. Har arbeidstakeren hatt en varig lønnsendring i løpet av eller etter beregningsperioden, men før arbeidsuførheten inntrådte, skal lønnsnivået etter endringen være avgjørende, jf. folketrygdloven § 8-28 tredje ledd. 

Lovlig fravær uten lønn skal holdes utenfor beregningsperioden, jf. folketrygdloven § 8-28 fjerde ledd. I slike tilfeller skal inntekten fastsettes som om arbeidstakeren hadde vært i arbeid, slik at fraværet ikke reduserer sykepengegrunnlaget. Dersom innrapporteringen til a-ordningen er mangelfull eller uriktig, fastsettes grunnlaget ut fra den inntekten arbeidsgiver faktisk skulle ha rapportert. 

For timelønnede arbeidstakere med skiftende arbeidstider beregnes sykepengegrunnlaget ved at den aktuelle månedsinntekten omgjøres til et grunnlag per dag. Dette gjøres ved å fordele inntekten på antall faktiske arbeidsdager i beregningsperioden, jf. folketrygdloven § 8-28 femte ledd.  

Hva skjer etter arbeidsgiverperioden? 

Etter arbeidsgiverperioden kan arbeidstaker få sykepenger fra NAV, jf. folketrygdloven § 8-17. Retten gjelder fra kalenderdag 17 og i til sammen 248 dager i de neste tre årene. Med andre ord opphører retten til sykepenger fra trygden etter til sammen 260 kalenderdag de siste tre årene (inkludert arbeidsgiverperioden). 

NAV utbetaler sykepenger med inntil 6 G (folketrygdens grunnbeløp), noe som innebærer at høyere lønnede ansatte ikke nødvendigvis får full kompensasjon etter arbeidsgiverperioden. 

Hva skjer om arbeidsgiver ikke betaler? 

I enkelte tilfeller hender det at arbeidsgiver bestrider sykemeldingen, og ikke utbetaler sykepenger. I slikt tilfelle kan arbeidstaker henvende seg til NAV og be om at NAV forskutterer sykepenger i arbeidsgiverperioden. Dersom NAV, etter å ha vurdert saken, kommer til at det foreligger rett til sykepenger, vil NAV utbetale og deretter kreve refusjon fra arbeidsgiver, jf. folketrygdloven § 8-22. 

Når slipper arbeidsgiver å betale? 

Det finnes situasjoner der arbeidsgiver kan være fritatt for å betale lønn under sykdom, selv i arbeidsgiverperioden: 

1. Manglende opptjeningstid: Dersom arbeidstakeren har vært ansatt i mindre enn 4 uker, jf. folketrygdloven 8-18 første ledd.  

1. For sent levert dokumentasjon: Hvis egenmelding eller sykemelding ikke leveres innen rimelig tid, jf. folketrygdloven § 8-23 annet ledd.  

1. Misbruk av egenmelding: Ved mistanke om misbruk kan arbeidsgiver nekte lønnsutbetaling og kreve legeerklæring, jf. folketrygdloven § 8-27 første ledd. 

1. Avtalt unntak: I noen korte og midlertidige ansettelser kan det være avtalt at arbeidstaker ikke har rett til sykepenger – men slike avtaler må være klart hjemlet og lovlige. 

Egenmelding vs. legeerklæring 

Arbeidstakere har rett til å bruke egenmelding i et visst antall dager – normalt opptil tre kalenderdager per sykefravær, og inntil fire ganger per år, jf. folketrygdloven § 8-24. I tillegg må arbeidstakeren ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder, for å kunne bruke egenmelding.  

Etter egenmeldingsdagene kan arbeidsgivere kreve legeerklæring. Dersom arbeidstakeren ikke legger frem legeerklæring, faller retten til sykepenger bort for egenmeldingsperioden, jf. folketrygdloven § 8-24 femte ledd. Dette gjelder likevel ikke hvis arbeidstakeren har vært forhindret fra å søke lege og det er godtgjort at han eller hun har vært arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt 

Les mer om egenmelding og legeerklæring

Deltidsansatte og midlertidige 

Deltidsansatte og midlertidig ansatte har, på lik linje som heltidsansatte, rett til sykepenger. Det vil si at det er de samme vilkårene for sykepenger som gjelder for deltids- og midlertidige ansatte. Følgende vilkår må være oppfylt: 

• Arbeidstaker må ha vært ansatt hos arbeidsgiver i minst fire uker før fraværet, jf. folketrygdloven § 8-18 

• Arbeidstaker må ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før fraværet, jf. folketrygdloven § 8-2 

• Sykdommen må dokumenteres gjennom egenmelding eller legeerklæring, jf. folketrygdloven § 8-24 

• Arbeidstakeren må være «arbeidsufør» som følge av sykdom, jf. folketrygdloven § 8-4 

Arbeidsgiverperioden gjelder like fullt, men beløpet beregnes ut fra den faktiske arbeidstiden. 

Syk under ferie 

Dersom en arbeidstaker blir sykmeldt i løpet av ferien, vil arbeidsgiverperioden normalt først begynne å løpe fra det tidspunkt arbeidstakeren etter planen skulle ha gjenopptatt sitt arbeid. Dette innebærer at sykdom som oppstår under ferie i utgangspunktet ikke avkorter arbeidsgiverperioden, ettersom arbeidstakeren allerede er fritatt for arbeidsplikten i ferieperioden. 

Arbeidstakeren har imidlertid en rett etter ferieloven til å kreve at den delen av ferien som faller sammen med sykmeldingsperioden, blir utsatt, jf. ferieloven § 9. Dersom arbeidstakeren benytter seg av denne retten, anses ferien som avbrutt, og arbeidsgiverperioden vil da i stedet begynne å løpe fra og med den dagen ferien formelt utsettes. På denne måten sikres det at arbeidstaker ikke både mister feriedager og samtidig får redusert sykepengerettigheter, men heller får beholde feriedagene til senere avvikling. 

Sykepenger ved permittering 

Dersom en ansatt er syk på det tidspunktet permittering iverksettes, vil arbeidsgiver likevel være ansvarlig for sykepenger i arbeidsgiverperioden – selv om permitteringen trer i kraft. Deretter overtar NAV ansvaret, men med egne regler for permitterte arbeidstakere. 

Arbeidsgivers kontrollmuligheter 

Arbeidsgiver har ikke rett til å kreve detaljert informasjon om diagnosen for arbeidsuførheten, men kan: 

• Be om legeerklæring ved fravær utover egenmeldingsdagene 

• Avklare med NAV om rett til sykepenger foreligger 

• Ha oppfølgingssamtaler og sette opp oppfølgingsplan 

• Be om dialogmøte med arbeidstaker og NAV 

Det er viktig at arbeidsgiver balanserer kontrollbehovet med personvernet og ikke utøver press på arbeidstaker under sykdom. 

Arbeidsgivers plikter ved langtidssykefravær 

Ved lengre sykefravær plikter arbeidsgiver å: 

• Utarbeide en oppfølgingsplan innen 4 uker 

• Holde dialogmøte senest innen 7 uker 

• Delta i NAVs oppfølgingsmøter 

Målet er å legge til rette for tilpasning, gradert sykemelding eller delvis tilbakekomst. Dette kan inkludere: 

• Tilrettelegging av arbeidsoppgaver 

• Redusert arbeidstid 

• Midlertidige løsninger eller omplassering 

Når arbeidstaker blir syk i oppsigelsestid 

Arbeidsgiver har fortsatt plikt til å betale lønn i arbeidsgiverperioden hvis arbeidstakeren blir syk i oppsigelsestid, så lenge sykdommen ikke er årsaken til oppsigelsen. Etter 16 dager overtar NAV i henhold til reglene i folketrygdloven som er gjennomgått over. 

Dersom arbeidsgiver sier opp noen som er sykmeldt, kan oppsigelsen være ugyldig hvis den ikke er saklig begrunnet – og dette kan også påvirke rett til sykepenger fra NAV, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7. 

Eksempel 

Eksempel 1 – Fast ansatt blir syk:
En fulltidsansatt i fast stilling blir syk og leverer sykemelding fra første fraværsdag. Arbeidsgiver betaler lønn i 16 kalenderdager, og deretter overtar NAV. 

Eksempel 2 – Nyansatt etter to uker blir syk:
En nyansatt blir syk etter kun to uker i stillingen. Arbeidsgiver har da ingen plikt til å betale sykepenger, siden vedkommende ikke har vært i arbeid i minst 4 uker. 

Eksempel 3 – Deltidsansatt med fast turnus:
En deltidsansatt med fast turnusordning på 50 % blir syk. Arbeidsgiver skal betale sykepenger i 16 kalenderdager, basert på deltidsstillingen, og deretter overtar NAV. 

Kontakt oss 

Har du spørsmål om sykepenger, egenmelding eller oppfølging av sykmeldte ansatte?
Eller opplever du som arbeidstaker at arbeidsgiver nekter deg lønn under sykdom? 

Det er gratis å kontakte Advokatfirmaet Verito AS for en vurdering.
 post@verito.no 
 24 02 21 20 

Artikkelen er skrevet 28.08.2025. 

Vanlige spørsmål 

Kilder: 

• Folketrygdloven 

• Prop. 37 L (2016-2017). 

• Ot.prp.nr. 24 (1997-1998). 

• Ferieloven 

• Arbeidsmiljøloven