Høyesterett har avsagt en viktig dom om lønnstyveri. En arbeidsgiver som over flere måneder unnlot å betale lønn og feriepenger til 13 ansatte, ble dømt til ni måneders fengsel. Dommen gir tydelig veiledning om hvor alvorlig domstolene vurderer systematisk tilbakeholdelse av arbeidstakeres lønn.
I dommen HR-2026-1398-A, avsagt 23. juni 2026, tok Høyesterett stilling til straffenivået for grovt lønnstyveri. Saken gjaldt en arbeidsgiver innen renholdsbransjen som over en periode på omtrent seks måneder hadde unnlatt å betale lønn og feriepenger til 13 ansatte. Det samlede beløpet var på 465 457 kroner.
Lagmannsretten hadde fastsatt straffen til fem måneders fengsel. Høyesterett skjerpet straffen til ni måneders fengsel.
Hva er lønnstyveri?
Lønnstyveri ble tatt inn som et eget straffebud i straffeloven i 2022.
Etter straffeloven § 395 kan det være lønnstyveri dersom noen utilbørlig og med forsett om uberettiget vinningmisligholder plikten til å betale lønn, feriepenger eller annen godtgjøring som arbeidstakeren har krav på.
Vanlig lønnstyveri kan straffes med bot eller fengsel i inntil to år. Dersom lønnstyveriet er grovt, er strafferammen etter § 396 bot eller fengsel i inntil seks år. Ved vurderingen av om forholdet er grovt, skal det blant annet legges vekt på beløpets størrelse, om handlingene har et systematisk eller organisert preg og om forholdet på andre måter er særlig krenkende eller samfunnsskadelig.
Det er viktig å understreke at ikke enhver forsinket eller manglende lønnsutbetaling automatisk er lønnstyveri. Straffebudet stiller blant annet krav til arbeidsgiverens forsett og formålet om uberettiget vinning.
Systematisk tilbakeholdelse av lønn
I den aktuelle saken hadde arbeidsgiveren verken et fungerende lønns- eller regnskapssystem, skattetrekkskonto eller ordinære lønnsslipper. Private kontoer og virksomhetens kontoer var sammenblandet.
Retten hadde også funnet det bevist at arbeidsgiveren bevisst lot være å betale ansatte over tid, og deretter ansatte nye arbeidstakere når de som ikke fikk betalt, sluttet. Pengene som skulle ha gått til lønn, ble i stedet brukt til å finansiere arbeidsgiverens privatøkonomi.
De fleste arbeidstakerne var utenlandske og hadde begrensede norskkunnskaper. Dette var et sentralt moment i Høyesteretts vurdering.
Lønnstyveri kan straffes strengere enn annen økonomisk kriminalitet
Høyesterett tok utgangspunkt i straffenivået for andre vinningsforbrytelser, som tyveri, underslag og bedrageri.
Samtidig fremhevet retten at lønnstyveri har noen særlige trekk som gjør handlingen alvorlig. Lønn er normalt helt grunnleggende for arbeidstakerens livsopphold, og personer som utsettes for lønnstyveri kan dessuten befinne seg i en særlig sårbar situasjon.
Høyesterett uttalte derfor at lønnstyveri ved sammenlignbare beløp kan straffes noe strengere enn andre vinningsforbrytelser.
I den konkrete saken mente Høyesterett at et naturlig utgangspunkt var syv måneders fengsel. Tidligere straffbare forhold hos arbeidsgiveren medførte deretter at straffen ble økt til ni måneder. Arbeidsgiveren var også tidligere fradømt retten til å drive næringsvirksomhet i fem år.
Hva betyr dommen for arbeidsgivere?
Dommen viser at manglende utbetaling av lønn ikke bare kan føre til et økonomisk krav fra arbeidstakeren. Dersom lønn bevisst holdes tilbake for å oppnå en uberettiget økonomisk fordel, kan forholdet også medføre straffansvar.
Høyesterett peker særlig på momenter som:
- hvor store beløp som er holdt tilbake
- hvor mange arbeidstakere som er rammet
- hvor lenge forholdet har pågått
- om tilbakeholdelsen har vært systematisk
- arbeidstakernes sårbarhet
- hva arbeidsgiveren har brukt pengene til
Dommen understreker dermed betydningen av gode rutiner for lønnsutbetaling, regnskap og dokumentasjon – og at alvorlige og bevisste brudd kan få betydelige personlige konsekvenser for den ansvarlige.
Hva kan du gjøre dersom arbeidsgiver ikke betaler lønn?
Manglende betaling av lønn og feriepenger er som utgangspunkt et privatrettslig krav mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidstilsynet anbefaler at arbeidstakeren først tar kontakt med arbeidsgiveren skriftlig. Dersom saken ikke løses, kan arbeidstakeren sende et formelt kravbrev og eventuelt gå videre med inndrivelse av kravet.
Det kan være viktig å reagere tidlig og sikre dokumentasjon, blant annet arbeidsavtale, timelister, lønnsslipper, kontoutskrifter og kommunikasjon med arbeidsgiver.
Har du ikke fått utbetalt lønn eller feriepenger du mener du har krav på, eller har du som arbeidsgiver spørsmål om reglene? Advokatfirmaet Verito kan bistå med vurdering av saken og veien videre.
Vi kan kontaktes på 24 02 21 20 eller post@verito.no
Dommen: HR-2026-1398-A, avsagt av Høyesterett 23. juni 2026.
Les også:
