Å bli avskjediget er et av de mest inngripende tiltakene en arbeidsgiver kan iverksette. I motsetning til en vanlig oppsigelse, som gir deg rett til å stå i stillingen i oppsigelsestiden og motta lønn, innebærer avskjed at arbeidsforholdet opphører umiddelbart, og lønnsutbetalingene stopper samme dag. 

Mange lurer på hvordan de skal ha råd til advokat i en slik situasjon. Heldigvis finnes det ordninger som kan gi gratis eller sterkt subsidiert bistand. I denne artikkelen får du en grundig oversikt over mulighetene. 

Avskjed eller oppsigelse – hva er forskjellen? 

Begrepene oppsigelse og avskjed brukes ofte om hverandre, men har helt ulik betydning i arbeidsretten. 

• Oppsigelse innebærer at arbeidsforholdet avsluttes etter en oppsigelsestid. I denne perioden har du rett til å fortsette i stillingen og motta lønn, enten oppsigelsen er gitt av arbeidsgiver eller arbeidstaker. Oppsigelsestiden følger som hovedregel det som står i arbeidsavtalen, eller bestemmelsene i arbeidsmiljøloven dersom annet ikke er avtalt. 

• Avskjed betyr at du må fratre stillingen umiddelbart, og retten til lønn opphører samme dag. Du mister dermed både arbeidsforholdet og inntekten på kort varsel. 

Avskjed er et langt mer inngripende tiltak enn oppsigelse, og kan kun benyttes dersom arbeidsgiver kan dokumentere grovt pliktbrudd eller vesentlig mislighold fra arbeidstakers side. Typiske eksempler kan være tyveri, vold, alvorlig illojalitet eller gjentatt og grov forsømmelse av arbeidspliktene. 

Arbeidsmiljøloven stiller strenge krav til prosessen ved avskjed. Arbeidsgiver må blant annet innkalle deg til drøftingsmøte før beslutning fattes, og du har krav på å få en skriftlig begrunnelse for avskjeden. Dersom prosessen ikke gjennomføres korrekt, kan avskjeden bli kjent ugyldig. 

I tillegg kan en avskjed få store økonomiske følger. Dersom begrunnelsen gjelder forhold på din side, kan NAV ilegge en karantene på dagpenger i opptil 18 uker. Dette innebærer at du i praksis kan stå helt uten inntekt i flere måneder, noe som gjør det ekstra viktig å få vurdert saken juridisk så raskt som mulig. 

Fri rettshjelp ved avskjed 

Fri rettshjelp er en statlig ordning som skal sikre at personer med lav eller moderat inntekt får nødvendig juridisk bistand i viktige saker – som ved avskjed. Ordningen administreres av Statsforvalteren. 

Det er viktig å være klar over at ordningen med fri rettshjelp er endret betydelig med virkning fra 15. oktober 2025. Dersom saken din anses påbegynt etter denne datoen, beror ikke lenger spørsmålet om du har krav på fri rettshjelp og hvilken egenandel du plikter å betale på fastsatte inntekts- og formuesgrenser. Lenger ned i denne artikkelen redegjør vi for endringene, og hvilken betydning disse kan ha for deg som søker fri rettshjelp etter å ha blitt avskjediget.

Hva dekker ordningen? 

• Fritt rettsråd: Juridisk bistand før rettssak, for eksempel vurdering av sakligheten i avskjeden og forhandlinger med arbeidsgiver. 

• Fri sakførsel: Bistand under rettssak, inkludert prosesskrifter og representasjon i retten. 

Søknad sendes som regel via advokaten din, som vurderer om du oppfyller vilkårene. 

Inntektsgrenser per 2025 – før 15. oktober 2025

• Enslige: Bruttoinntekt inntil 350 000 kroner, nettoformue inntil 150 000 kroner. 

• Par/samboere: Samlet bruttoinntekt inntil 540 000 kroner, nettoformue inntil 150 000 kroner. 

Egenandel – før 15. oktober 2025

Har du inntekt over 100 000 kroner per år, betaler du: 

• Fritt rettsråd: én gang offentlig salærsats (1 315 kr fra 1. januar 2025). 

• Fri sakførsel: 25 % av utgiftene, maksimalt åtte ganger salærsatsen (10 520 kr i 2025). 

Mange som blir avskjediget kvalifiserer til fri rettshjelp fordi inntekten faller brått, særlig dersom dagpengekarantene fra NAV kommer i tillegg. 

Les også:

Fri rettshjelp ved oppsigelse

Endringer i ordningen med fri rettshjelp

Innledning

Den 15. oktober 2025 trådte det i kraft betydelige endringer i lov om fri rettshjelp. For deg som har blitt avskjediget og nå vurderer å søke om fri rettshjelp, er det særlig endringene i det økonomiske vilkåret for fri rettshjelp og egenandelsordningen som er svært viktige.

I korte trekk opererer ikke lenger rettshjelpsloven med konkret fastsatte inntekts- og formuesgrenser i behovsprøvde saker, men med en mer dynamisk vurdering av søkerens betalingsevne.

På sine nettsider uttaler Statsforvalteren at endringene innebærer at langt flere nå omfattes av ordningen med fri rettshjelp. Selv om flere nå vil omfattes av ordningen, er det viktig å være klar over at den endelige kostnaden for bistand kan bli langt større enn tidligere, ettersom den nye egenandelsordningen ikke har et «makstak», slik som tidligere.

Hvilke saker berøres av endringene?

Endringene i lov om fri rettshjelp har ikke betydning for alle saker. Spørsmålet om endringene i loven påvirker nettopp deg, beror på tidspunktet saken din anses påbegynt.

Med endringene i loven fulgte også en ny rettshjelpsforskrift. Fra den nye rettshjelpsforskriftens § 23 første punktum kan det utledes at reglene om den nye modellen for økonomisk behovsprøving bare gjelder for saker der:

«[…] oppdraget i den aktuelle rettsråds- eller saksførselsaken er påbegynt etter at reglene har trådt i kraft.»

Noe forenklet betyr dette at endringene i lov om fri rettshjelp kun påvirker deg dersom saken din er påbegynt etter 15. oktober 2025. En sak anses normalt «påbegynt» når det er inngått en avtale om juridisk bistand.

For saker påbegynt før 15. oktober 2025, gjelder rettshjelpsloven slik den lød før endringene trådte i kraft, jf. rettshjelpsforskriften § 23 annet punktum. Hvilke inntekts- og formuesgrenser som gjelder for saker som behandles etter de gamle reglene er angitt over i denne artikkelen.

Det økonomiske vilkåret for fri rettshjelp

Hvem har rett til fri rettshjelp etter de nye reglene?

Fri rettshjelp kan innvilges til søkere som “[…] har en betalingsevne som ikke overstiger fem ganger folketrygdens grunnbeløp». Folketrygdens grunnbeløp (G) er per 1. mai 2025 satt til kr 130.160,-. Fri rettshjelp kan altså innvilges dersom søkeren har en betalingsevne som ikke overstiger kr 650.800,- (5G).

Ingen dispensasjonsadgang

Tidligere kunne en søker få innvilget fri rettshjelp selv om vedkommende hadde inntekt og formue over de bestemte grensene. Forutsetningen var da at utgiftene til juridisk bistand var å anse som betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon, jf. eksempelvis den tidligere rettshjelpsloven § 11 fjerde ledd. En slik dispensasjonsadgang er ikke videreført i någjeldende rettshjelpslov.

Årsaken til at dispensasjonsadgangen ikke ble videreført, er at departementet mente at behovet for å søke om dispensasjon ville bli betydelig redusert når flere ble omfattet av ordningen, jf. Prop. 124 L (2022-2023) side 32.

For de saker som berøres av endringene i rettshjelpsloven, er kravet om at søkerens betalingsevne ikke overstiger 5G tilnærmet absolutt. Overstiger betalingsevnen 5G, har søkeren som den klare hovedregel ikke rett til å få innvilget fri rettshjelp.

Hvordan beregnes søkerens betalingsevne?

At søkeren, for å få innvilget fri rettshjelp, må ha en betalingsevne som ikke overstiger 5G, betyr ikke at vedkommendes samlede inntekt og formue må være under kr 650.800,-. Betalingsevnen for enslige søkere fastsettes på bakgrunn av dynamisk beregning som er angitt i rettshjelpsforskriften § 1:

«Betalingsevnen til en søker er søkerens bruttoinntekt og halvparten av nettoformuen, delt på grunnbeløpet i folketrygden. Dersom betalingsevnen er negativ, skal den settes lik null.»

Søkerens betalingsevne beregnes altså ved å dele summen av søkerens bruttoinntekt og halve nettoformue på folketrygdens grunnbeløp. Vi gir her til et eksempel som viser hvordan beregningen skal gjøres:

Eksempel 1: Betalingsevne som ikke overstiger 5G

Den enslige søkeren har kr 500.000,- i brutto inntekt og nettoformue på kr 100.000,-. Summen av søkerens brutto inntekt og halve netto formue er kr 550.000,-. Dette beløpet deles så på folketrygdens grunnbeløp, som per 1. mai 2025 er kr 130.160,-. Resultatet blir en betalingsevne på 4,23. Ettersom betalingsevnen ikke overstiger 5G, kan søkeren få innvilget fri rettshjelp.

Hva er bruttoinntekt og nettoformue?

Hva som skal regnes som bruttoinntekt er uttrykkelig angitt i rettshjelpsforskriften § 3. Her heter det at i bruttoinntekten inngår samlet inntekt som etter sin art inngår i alminnelig inntekt etter skatteloven kapittel 5, jf. kapittel 12. Noe forenklet innebærer dette at all skattbar inntekt, i og utenfor næringsforhold, før fradrag skal tas med i beregningen av bruttoinntekt. Inntekter søkeren har som ikke er skattepliktige holdes utenfor beregningen av bruttoinntekten. Dette kan eksempelvis være sosialstønad eller stønad til barnebidrag.

Nettoformuen er søkerens samlede formue fratrukket samlet gjeld, med unntak for visse formuesgoder, jf. rettshjelpsforskriften § 4. Formuesgoder som ikke skal tas med i beregningen er eksempelvis formue som består i BSU-midler, formue som består i hjelpemidler som er nødvendige for søkerens alminnelige livsutfoldelse, osv.

Hvordan beregnes betalingsevnen når søkeren er gift eller samboer?

For en søker som er gift eller samboer skal betalingsevnen beregnes på en annen måte enn hva vi har redegjort for over. Beregningsmetoden i slike situasjoner kan utledes fra rettshjelpsforskriften § 2:

«For en søker som er gift eller som lever sammen med andre med felles økonomi, skal bruttoinntekten og nettoformuene legges sammen når betalingsevnen skal fastsettes etter § 1. Søkerens betalingsevne skal utgjøre 0,6 ganger den samlede betalingsevnen.»

Beregningsmetoden som beskrives her tar også hensyn til ektefellens eller samboerens bruttoinntekt og nettoformue. Denne skal legges sammen med søkerens bruttoinntekt og nettoformue, for så å multipliseres med 0,6. Vi viser her til et eksempel for fremstillingens skyld:

Eksempel 2: Gift søker

1. Søkerens nettoformue og bruttoinntekt: kr 500.000,- + (100.000,- x 0,5) = kr 550.000,-
2. Ektefellens nettoformue og bruttoinntekt: kr 400.000,- + (200.000,- x 0,5) = kr 500.000,-
3. Samlet betalingsevne: (kr 550.000,- + kr 500.000,-) / kr 130.160,- = 8,07
4. Søkerens betalingsevne: 8,07 x 0,6 = 4,84

Fradrag for forsørgeransvar

Det fremgår av rettshjelpsloven §§ 11 tredje ledd og 16 tredje ledd at det skal gjøres fradrag for forsørgeransvar for barn når betalingsevnen skal beregnes. Hvilke krav søkeren må oppfylle for å ha krav på dette fradraget følger av Rundskriv om fri rettshjelp fra 2025 (SRF-2025-1) punkt 4.1.3. Fra rundskrivet kan det utledes at vedkommende må ha forsørgeransvar for minst ett barn under 18 år. Det kreves ikke at søkeren dokumenterer at vedkommende har utgifter til barn, men den som søker må selv ha foreldreskap og dermed forsørgeransvar. Dersom søkeren er samboer med en som har forsørgeransvar, men selv ikke har det, gis det ikke fradrag.

Beregningsmetoden for forsørgeransvarsfradraget fremgår av rettshjelpsforskriften § 6 første og annet ledd:

«(1) […] Fradraget er 0,5 ganger folketrygdens grunnbeløp for søkere med ett barn, 0,65 ganger folketrygdens grunnbeløp for søkere med to barn, og 0,75 ganger folketrygdens grunnbeløp for søkere med tre eller flere barn.

(2) For en søker som er gift eller som lever sammen med andre med felles økonomi, skal det gjøres et felles fradrag etter fastsettingen av betalingsevnen etter § 2.»

Hvilket fradrag søkeren får vil altså variere på bakgrunn av hvor mange barn vedkommende har forsørgeransvar for, samt hvorvidt søkeren er enslig eller gift eller samboer med felles økonomi. Her kan det også settes opp eksempler for å belyse beregningen:

Eksempel 3: Gift søker med forsørgeransvar for tre barn

Her kan vi ta utgangspunkt i eksempel 2, og legge til at søkeren har forsørgeransvar for tre barn. Som vi kom til over, har den gifte søkeren en betalingsevne på 4,84, før det gjøres fradrag. Om man så legger til et fradrag på 0,75, ettersom søkeren har forsørgeransvar for tre barn, blir den endelige betalingsevnen 4,09.

Eksempel 4: Enslig søker med forsørgeransvar for ett barn

Her kan vi ta utgangspunkt i eksempel 1, og legge til at søkeren har forsørgeransvar for ett barn. Som vi kom til over, har den enslige søkeren en betalingsevne på 4,23, før det gjøres fradrag. Om man så legger til et fradrag på 0,5 ettersom søkeren har forsørgeransvar for ett barn, blir den endelige betalingsevnen 3,73.

En ny egenandelsordning

Innledning

For de saker som er påbegynt etter 15. oktober 2025 gjelder det en ny egenandelsordning. Hvordan egenandelen skal fastsettes fremgår av rettshjelpsloven § 9 første ledd fjerde punktum:

«Egenandelen fastsettes ut fra søkers betalingsevne etter § 11 annet og tredje ledd og § 16 annet og tredje ledd.»

For saker som berøres av endringene i rettshjelpsloven skal altså ikke egenandelen begrenses oppad til konkret fastsatte beløp. Egenandelen søkeren plikter å betale skal nå fastsettes med utgangspunkt i søkerens betalingsevne. Dersom søkeren har en betalingsevne som ikke overstiger én ganger folketrygdens grunnbeløp, altså kr 130.160,-, skal det imidlertid ikke betales egenandel, jf. rettshjelpsloven § 9 første ledd femte punktum.

Hva plikter søkeren å betale i egenandel?

Hvilket beløp en som mottar fri rettshjelp må betale i egenandel varierer avhengig av vedkommendes betalingsevne. Om dette kan det følgende utledes fra rettshjelpsforskriftens § 7 første ledd:

«Egenandelen rettshjelpsmottakeren skal betale i en behovsprøvd sak skal være mellom 1 og 99 prosent av utgiftene til advokatens salær og godtgjøring for advokatens nødvendige reiseutgifter og reisefravær. Prosentsatsen fastsettes ut fra søkerens betalingsevne på søknadstidspunktet […].»

Endringen av egenandelsordningen innebærer at desto høyere betalingsevne søkeren har, desto større prosentandel av utgiftene til juridisk bistand plikter vedkommende å betale.

Hvordan beregnes egenandelen?

Beregningsmetoden for egenandelen kan også utledes fra rettshjelpsforskriften § 7. Det følger av bestemmelsen at følgende formel skal legges til grunn ved beregningen:

100 x [0,01 + 0,0125(betalingsevne – 1)^2 + (0,0125(betalingsevne – 1)^3]

Beregningen tar utgangspunkt i en ikke-lineær formel, der egenandelen øker i tråd med mottakerens betalingsevne. Vi vil her trekke frem noen eksempler for å vise hvordan egenandelen kan variere drastisk basert på hvor høy betalingsevne mottakeren har. I hvert tilfelle forutsetter vi at den samlede kostnaden for juridisk bistand var kr 100.000,-.

• En mottaker med 2 i betalingsevne plikter å betale 3,5 % i egenandel. Egenandelen utgjør dermed kr 3.500,-.
• En mottaker med 3,5 i betalingsevne plikter å betale 28,34 % i egenandel. Egenandelen utgjør dermed kr 28.340,-.
• En mottaker med 4,8 i betalingsevne plikter å betale 87,64 % i egenandel. Egenandelen utgjør dermed kr 87.640,-

Juridisk bistand fra fagforening 

Er du fagorganisert, har du ofte rett til gratis juridisk hjelp gjennom medlemskapet. Mange fagforeninger har egne jurister eller samarbeider med advokater som kan: 

• Delta i drøftingsmøter 

• Forhandle med arbeidsgiver 

• Vurdere om avskjeden er saklig 

• Bistå i rettssaker 

Dersom fagforeningen ikke kan hjelpe deg videre, kan du likevel søke om fri rettshjelp. 

Hvis du faller utenfor ordningene 

Selv om du har for høy inntekt til å få fri rettshjelp, og ikke er medlem av en fagforening, finnes det likevel alternativer.  

En erfaren arbeidsrettsadvokat kan: 

• Forhandle frem en sluttpakke 

• Inkludere dekning av advokatutgifter i avtalen 

• Avklare om avskjeden kan omgjøres eller trekkes tilbake 

• Reise søksmål og kreve saksomkostninger ved medhold 

Sluttpakker kan være fordelaktige for begge parter, da de gir forutsigbarhet og reduserer konfliktnivået. 

Dekning av sakskostnader ved dom  

Dersom saken din går til retten og du vinner, kan retten normalt dømme arbeidsgiver til å betale dine saksomkostninger, jf. tvisteloven § 20-2.  

Det betyr at selv om du måtte betale advokat selv underveis, kan du få dekket disse utgiftene dersom du får medhold i at avskjeden var ugyldig. Retten kan også tilkjenne deg erstatning for økonomisk tap, og eventuelt en oppreisningserstatning for den belastningen du har hatt. 

Oppreisningserstatning ved avskjed 

En avskjed oppleves ofte som svært belastende og stigmatiserende for arbeidstaker. Om du får kjent avskjeden ugyldig, kan du i tillegg til å få jobben tilbake eller erstatning for tapt lønn, også kreve en såkalt billighetserstatning (oppreisning). 

Denne skal kompensere for ikke-økonomisk skade, som for eksempel psykisk belastning, tap av omdømme eller tapte fremtidige jobbmuligheter. Beløpet fastsettes av retten etter en skjønnsmessig vurdering. 

Hvorfor bruke arbeidsrettsadvokat? 

Avskjedssaker er komplekse og stiller høye krav til både dokumentasjon og korrekt prosess. En arbeidsrettsadvokat kan raskt avdekke: 

• Formelle feil ved oppsigelsen eller drøftingsmøte  

• Manglende grunnlag for grovt pliktbrudd  

• Ulovlig forskjellsbehandling eller diskriminering  

En erfaren advokat kan også bistå deg i forhandlingene for å få til en sluttavtale som gir deg en bedre økonomisk overgang. Det vil i mange tilfeller spare både tid og penger, sammenlignet med en lang rettsprosess.  

Hos Advokatfirmaet Verito AS tilbyr vi gratis førstegangsvurdering, slik at du kan få en profesjonell vurdering av saken din før du eventuelt går videre. 

Slik går du frem 

Dersom du mottar en avskjed, bør du: 

1. Be om skriftlig begrunnelse for avskjeden. 

1. Kontakt advokat eller fagforening umiddelbart. 

1. Møt til drøftingsmøte. 

1. Ikke signer sluttavtale uten juridisk vurdering. 

1. Søk fri rettshjelp hvis du kvalifiserer. 

Fristene for å bestride en avskjed er korte – rask handling er avgjørende. 

Les også:

Avskjed eller oppsigelse: Hva er forskjellen – og hvilke rettigheter har du? 

Advokatutgifter ved oppsigelse

Kontakt oss for hjelp ved avskjed

Avskjed er et svært alvorlig inngrep som kan få store økonomiske og personlige konsekvenser. Feil i prosessen, manglende grunnlag for grovt pliktbrudd eller brudd på formkravene kan føre til at avskjeden er ugyldig, og at du har krav på både erstatning og oppreisning. Samtidig er fristene korte, og det er avgjørende å handle raskt.

Ta kontakt med oss i Advokatfirmaet Verito AS i dag for en kostnadsfri førstegangsvurdering. Vi bistår med vurdering av om vilkårene for avskjed er oppfylt, gjennomgang av prosess og dokumentasjon, rådgivning før og etter drøftingsmøter, søknad om fri rettshjelp, forhandlinger om sluttavtale, samt bistand i avskjedssaker og eventuelle rettsprosesser. Du kan kontakte oss per telefon på 24 02 21 20 eller per e-post på post@verito.no.

Ofte stilte spørsmål 

Kilder 

https://arbeidsrett-advokat.no/fri-rettshjelp-avskjed/ 

https://www.statsforvalteren.no/portal/folk-og-samfunn/fri-rettshjelp/ 

https://pro2.lovdata.no