Forslag om makspris for advokatbistand i saker om utestengelse av studenter

Kunnskapsdepartementet sendte 21. oktober ut et forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven på høring. Ett av hovedpunktene er å innføre en makspris for hvor mange timer juridisk bistand studenter kan få dekket i saker om fusk, uskikkethet, bortvisning eller utestenging.

I dag har studenter som risikerer utestengelse, uansett grunnlag, rett på å få dekket rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand. Denne ordningen har vært på plass siden 1989 og skal sikre studentenes rettssikkerhet når de står overfor strafferettslige sanksjoner som kan få store konsekvenser for studiet og deres fremtidige yrkesliv. Rett til bistand etter dagens ordning er ikke ubegrenset, men dynamisk i den forstand at utgiftene vurderes konkret i hver sak.

Lovforslaget

Kunnskapsdepartementet legger til grunn at dagens ordning i enkelte tilfeller har blitt kostbar og lite treffsikker. En ny kartlegging fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) viser at svært få saker ender med endret resultat etter klagesaksbehandling, samtidig som advokatutgiftene ved enkelte institusjoner har vært høye.

For å gjøre ordningen mer forutsigbar og kostnadseffektiv, foreslår departementet nå å innføre en makspris for hvor mye universitetene skal måtte dekke i advokatutgifter

• Opptil syv ganger offentlig salærsats, kr 9.205,-, for bistand utenom domstolsprosess. Dette innebærer da bistand til forberedelse før vedtak, og ev. påklagingen av vedtak dersom studenten mottar vedtak om utestengelse eller bortvisning.
• Opptil kr 51.000,- for domstolsbehandling av saker om fusk, bortvisning og utestenging.
• Opptil kr 68.000,- for saker om uskikkethet, som ofte er mer omfattende.

Studentene skal fortsatt ha rett til advokat i alle instanser, inkludert tingretten, men bistanden vil altså ha et øvre tak iht. ovenstående dersom forslaget blir vedtatt.

Departementet mener forslaget vil bidra til bedre kostnadskontroll og redusere risikoen for unødvendige rettssaker – uten at det går vesentlig utover studentenes rettssikkerhet.

Forslaget er nå ute på høring og eventuelle lovendringer kan tre i kraft fra 1. august 2026.

Lenke til høringsnotatet her

Advokatfirmaet Verito AS v/Advokat Kristoffer Dalvang om lovforslaget

Betydelig inngrep i rettssikkerheten til en sårbar gruppe i samfunnet

Kunnskapsdepartementet vektlegger ikke utestengelsens karakter av straff i tilstrekkelig grad i dette høringsnotatet. Studentene risikerte frem til august 2024 ett års utestengelse. Etter dette, altså i fjor, er utestengelsesperiodens øvre grense økt til to år. Utestengelse i saker om fusk handler om en akademisk tilleggsstraff for å sanksjonere studenter som har overtrådt studieinstitusjonene sine regler om fusk. Sanksjonene skal i likhet med øvrig straff i samfunnet virke allmennpreventivt. Det er et tankekors at retten til fri advokatbistand skal reduseres betydelig under to år etter at «strafferammen» har doblet seg. Fratakelse av retten til å studere ved landets studieinstitusjoner utgjør uansett et betydelig inngrep i den enkelte borgers rettigheter, uavhengig av om det gjelder ett år eller to.

En makspris på syv timer er ikke tilstrekkelig til å yte forsvarlig rettshjelp, det skal jeg komme tilbake til. Konsekvensen av forslaget er at det bare vil være studenter med økonomiske ressurser til det som vil ha råd til å ta kampen opp mot studieinstitusjonene for å beskytte sin rett til å studere. Det er i seg selv en situasjon som bør være uønsket om en er student eller ikke, men studentene er og forblir en gruppe mennesker som kjennetegnes ved bl.a. å ha lite økonomiske ressurser.

I henhold til Statistisk Sentralbyrå sin analyse av studenters månedlige inntekter og levekostnader publisert 2. september 2025 så oppgir heltidsstudentene i aldersintervallet 18-30 år å ha en gjennomsnittlig månedsinntekt på kr 16.200,-, og levekostnader på kr 11.900,- i snitt. For denne gruppen er gjennomsnittlig restinntekt kr 4.300,- pr. mnd., og dette skal dekke ferie, studierelaterte kostnader m. v. ¼ av studentene rapporterer å ha økonomiske utfordringer.

Det er vanskelig å se at gjennomsnittsstudenten skal ha økonomiske ressurser til å selv dekke kostnadene til juridisk bistand ved mistanke om fusk eller lignende basert på ovenstående undersøkelse.

Makspris på syv timer i saker om utestengelse og fusk?

Kunnskapsdepartementet bygger makspris-forslaget på en sammenligning med lov om fri rettshjelp og klage på vedtak etter folketrygdloven, jf. stykkprisforskriften § 5 andre ledd nr. 10. Sistnevnte hjemler en stykkpris-utbetaling tilsvarende 7 ganger den offentlig salærsats (for tiden kr 1.315,-) til advokaten som bistår med å klage på vedtaket.

Sakstypen er i liten grad sammenlignbar. Studentsakene knytter seg til bistand før og etter vedtak ev. blir fattet. Sakene etter folketrygdloven knytter seg til klage på allerede fattede vedtak i trygdesaker. Det er særlig to vesentlige forskjeller. Studentsakene gjelder ileggelse av straff. Klagene etter folketrygdloven § 21-12 gjelder klage på vedtak om velferdsytelser. Begge deler viktige, men straff står normalt i en særstilling. I tillegg er det en betydelig forskjell i at vedtak etter folketrygdloven § 21-12 fattes av et av de største statlige organene i landet -NAV. Dette ligger det betydelige rettssikkerhetsgarantier i, sammenlignet med de over 30 enkeltstående Nemndene for studentsaker som fatter vedtak om straff i form av utestengelse fra studierett.

Forslaget om makspris synes utover dette ikke å ha noen faktisk forankring i den faktiske bistanden studentene har behov for. Det er eksempelvis ikke sett hen til utbetalinger under nåværende ordning, eller når i saken rettshjelpen (og kostnaden) påføres.

Så hvordan skal bistanden studenter har rett på begrenses og hva er «nok» bistand?

Dagens ordning er fri advokatbistand til studentene som risikerer utestengelse, innenfor hva som kan anses som «rimelige og nødvendige» utgifter. «Rimelig og nødvendig» begrensningen har vært i bruk gjennom salærforskriften og dens forgjengere siden 1982. Se f.eks https://lovdata.no/forskrift/1982-10-08-1444/§7, https://lovdata.no/forskrift/1992-10-26-969/§6 og  https://lovdata.no/forskrift/1997-12-03-1441/§7.

Salærsforskriften gjelder fastsettelse av salær for forsvarere, bistandsadvokater og enhver annen som yter rettshjelp etter lov om fri rettshjelp.

Fordelen og hensikten med denne relative begrensningen er nettopp fleksibiliteten.

Salærfastsettende myndighet skal ta stilling til om tidsbruken har vært rimelig og nødvendig målt opp mot sakens omfang og kompleksitet. Det innebærer mindre bistand i enkle oppdrag og mer bistand i komplekse oppdrag. Det ligger altså allerede en velprøvd og velfungerende begrensning i retten studentene har i dag. Den er også betydelig mer sammenlignbar da rettshjelpen studentene mottar knytter seg til straff, og i dag er underordnet samme begrensninger som f.eks. forsvarsadvokater. Det foreligger altså hjemmel for å begrense bistanden allerede i dag.

En bistandramme på 7 timer vil ikke inneha fleksibilitet som beskrevet over, og vil antageligvis sjelden være tilstrekkelig i de sakstyper som er vanligst når saken gjelder mistanke om fusk.

Det er mistanke av ikke tillatt plagiat som utgjør hovedtypen av «fusk». Iht. Felles klagenemnds årsmelding for 2024 s. 12 faktisk hele 67% av sakene i 2024. Dette er den typen mistanke om fusk som krever mest tid også fra advokaten som måtte bistå, da det regelmessig vil innebære å vurdere og ev. bestride plagiatvurderingene som studieinstitusjonene har foretatt. Studieinstitusjonene baserer seg etter vår erfaring i altfor stor grad på automatiserte plagiatkontroll-rapporter. Hovedutfordringen her er at mange av studentenes kilder ikke inngår i datagrunnlaget til plagiat-programvaren og utilstrekkelig manuell gjennomgang og kontroll av rapportens ulike treff mot kilder.

Advokatbistanden i dette innebærer da manuell kontroll og etterprøvelse av rapportens funn, setning for setning, opp mot legitime primærkilder eller naturlig språkvariasjon. I eksamensoppgaver, bacheloroppgaver og masteroppgaver. En makspris på syv timer vil sjelden være nok til å utføre denne selvstendige vurderingen av påstand om plagiat. Vår erfaring er at vurderingen av plagiat alene fint kan overstige et makstak på syv timer gitt at oppgaven eller mistankegrunnlaget er omfattende nok. Da er det i utgangspunktet ikke tid igjen til noen annen form for bistand.

Det er da heller ikke slik at inntoget av kunstig intelligens (“Ki”) letter arbeidsbyrdene for noen i dette. Studieinstitusjonene strever med å avdekke bruk av kunstig intelligens, og forsøker å jobbe frem praksiser for å få reagert mot studentene når mistanke om KI bruk foreligger. Det er imidlertid utfordrende både på faktisk og rettslig grunnlag, og den utfordringen vokser.

Rettsak – fire dager / kr 42.080,-

For alle saker unntatt de om skikkethet lyder forslaget på et makstak på 32 timer a offentlig salærsats eller kr 42.080,-.

Rettssaker om utestengelse etter uhl. avvikles ikke på noen annen måte enn andre sivile søksmål. Skal en begrense ytelsen med en makspris bør en se hen til andre sivile søksmål og tidsbruken ved denne pr. dag i retten. Slik statistikk besitter ikke vi i dag, men jeg vil anta at gjennomsnittet basert på min kjennskap i bransjen er på godt over det dobbelte for én dag i retten. Kanskje betydelig mer.

Kunnskapsdepartementet og staten som er motpart i saken har heller ingen slik begrensning i sin bruk av Regjeringsadvokaten som prosessfullmektig. Dette tjener til å forrykke skjevheten mellom partene ytterligere enn hva som allerede er tilfellet i dag.

Effekten av rettshjelp til studenter – skivebom å se på vedtakene som (ikke) endres.

I høringsnotatet synes Kunnskapsdepartementet å legge til grunn at effekten av rettshjelpen ikke er tilstrekkelig tilstede, basert på at et lite antall vedtak får endret utfall etter klage og/eller domstolsprosess.

Med dagens rettigheter har studentene rett til bistand før vedtaket om ev. utestengelse fattes, og majoriteten av de studentene vi bistår er da i kontakt med oss før saken er behandlet ved studieinstitusjonens Nemnd for studentsaker.

Vedtak om utestengelse iverksettes umiddelbart, dvs. opphør av studieretten skjer omtrent samtidig med at vedtaket er mottatt. Det betyr at den gode advokat må gjøre alt nødvendig arbeid i saken før vedtak fattes. Når vedtak først er fattet, vil det regelmessig være litt nytt å tilføye saken – alle argumenter og faktum er fremsatt i saken.

Så effekten av rettshjelpstiltaket kan ikke baseres på det grunnlag at bare et fåtall av vedtakene og rettssakene endrer på første vedtak i saken. Mestepartene av de resultatene som rettshjelpen oppnår skjer i arbeidet mot vedtaket i første instans. Så her må en se på frafall av saker, frifinnelser og reduserte reaksjoner i førsteinstans – holdt opp mot studieinstitusjonens innstilling på reaksjon når sak ble reist.

Det er rett og slett fullstendig misvisende å se på endrede vedtak alene.

Kostnader og systembelastning som argument mot rettssikkerhet for studenter?

Jeg tolker høringsnotatet slik at Kunnskapsdepartementet søker å avlaste studieinstitusjonene, Felles klagenemnd, domstolene og Regjeringsadvokaten (heretter «Systemet») for unødvendig belastning ved å i praksis utradere studentenes rett til fri advokatbistand.

Nå fremstår kostnaden og belastningen antageligvis som et problem fordi effekten av rettshjelpstiltaket er feilvurdert, jf. forrige avsnitt.

Den belastningen som uansett foreligger er dessverre intet annet enn symptomer på den underliggende sykdommen, at mange flere studenter blir mistenkt for fusk i dag enn før. Iht. Felles klagenemnds årsmelding for 2024  s. 11 behandlet Felles klagenemnd som klageorgan 106 saker etter Universitets- og høyskoleloven i 2019 mot 232 saker i 2024, en økning på 119 %.

Utfordringen ligger i at studieinstitusjonene, i alle fall enkelte av de, synes å belaste «Systemet» uforholdsmessig mye mer nå enn før. Det kan ha mange forklaringer, men eksamensmetode – f.eks. hjemmeeksamen, og opplæring i korrekt kildebruk utgjør antageligvis betydelige deler av denne forklaringen.

Et utdrag av statistikk basert på antall studenter ved studieinstitusjonen og antall saker den samme studieinstitusjonen har hatt til behandling ved felles klagenemnd er illustrerende for poenget;