Feriepenger er et tema som ofte skaper misforståelser. Mange omtaler feriepenger som en ekstra sommerutbetaling, eller som «skattefrie penger». Det er ikke helt presist. Feriepenger er en lovbestemt ordning som skal sikre at arbeidstaker har økonomisk grunnlag for å ta ferie.
Ferieloven bygger på et system der arbeidstaker har rett til ferie, men hvor ferie i utgangspunktet innebærer bortfall av ordinær lønn. Feriepengene skal kompensere for dette lønnsbortfallet. Dette kommer også tydelig frem i ferielovens formålsbestemmelse, hvor det heter at loven skal sikre arbeidstakere årlig feriefritid og feriepenger, jf. ferieloven § 1. Ferieåret følger kalenderåret, mens opptjeningsåret for feriepenger er det foregående kalenderåret, jf. ferieloven § 4.
Hva er feriepenger?
Feriepenger er penger arbeidstaker opptjener gjennom arbeid året før ferien avvikles. Feriepengene beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret, jf. ferieloven § 10 nr. 1.
Det betyr for eksempel at feriepenger som utbetales i 2026, som hovedregel er opptjent på grunnlag av lønn og annet arbeidsvederlag utbetalt i 2025. Arbeidstilsynet forklarer dette slik at feriepenger skal erstatte manglende lønn mens arbeidstaker tar ferie, og at de beregnes ut fra lønnen året før.
Feriepenger er derfor ikke en bonus arbeidstaker får i tillegg til vanlig lønn. De er en kompensasjon for at arbeidstaker normalt ikke mottar ordinær lønn under ferieavviklingen.
Ferie og feriepenger må holdes fra hverandre
Et grunnleggende poeng i ferieloven er at retten til ferie og retten til feriepenger ikke er det samme. Arbeidstaker har rett til feriefritid etter ferieloven § 5, men feriepengene avhenger av hva arbeidstaker har opptjent i foregående kalenderår, jf. ferieloven §§ 4 og 10.
Etter ferieloven § 5 nr. 1 plikter arbeidsgiver å sørge for at arbeidstaker får 25 virkedager ferie hvert ferieår. Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, har i tillegg rett til ekstraferie på seks virkedager, jf. ferieloven § 5 nr. 2.
Dette innebærer at en arbeidstaker kan ha rett til ferie selv om vedkommende ikke har opptjent fulle feriepenger. Ferieloven § 5 nr. 5 slår fast at arbeidstaker kan kreve feriefritid uavhengig av opptjeningen av feriepenger. Samtidig kan arbeidstaker som hovedregel motsette seg ferieavvikling i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under ferien.
Hvordan beregnes feriepenger?
Feriepenger beregnes av feriepengegrunnlaget. Etter ferieloven § 10 nr. 1 er utgangspunktet at feriepenger beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret.
Vanlig lønn inngår derfor normalt i feriepengegrunnlaget. Det samme gjelder bonus og provisjonsbasert lønn dersom utbetalingen er vederlag for personlig arbeidsinnsats. Arbeidstilsynet presiserer at det skal beregnes feriepenger av bonus og provisjon når dette er resultat av personlig arbeidsinnsats.
Ikke alle ytelser skal tas med i feriepengegrunnlaget. Etter ferieloven § 10 nr. 1 regnes blant annet ikke utbetalinger som gjelder dekning av utgifter til bilhold, kost, losji eller lignende som arbeidsvederlag. Feriepenger som allerede er utbetalt i opptjeningsåret, andel av nettoutbytte og enkelte faste godtgjørelser holdes også utenfor feriepengegrunnlaget.
Arbeidsgiver bør derfor skille klart mellom arbeidsvederlag og andre typer utbetalinger. Arbeidstaker bør på sin side kontrollere feriepengegrunnlaget, særlig dersom lønnen består av variable tillegg, bonus, provisjon, overtid eller andre lønnselementer.
Hvor høy er feriepengesatsen?
Den alminnelige satsen etter ferieloven er 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget, jf. ferieloven § 10 nr. 2. For arbeidstakere over 60 år forhøyes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng, jf. ferieloven § 10 nr. 3. Dette innebærer at lovens minimumssats for denne gruppen er 12,5 prosent.
Mange arbeidstakere har likevel krav på en høyere sats enn lovens minimum. Dette skyldes ofte tariffavtale eller individuell avtale om fem ukers ferie. Ved fem ukers ferie er den vanlige satsen 12 prosent. For arbeidstakere over 60 år er satsen normalt 14,3 prosent dersom ferieordningen innebærer seks ukers ferie. Arbeidstilsynet presiserer at den femte ferieuken og den forhøyede satsen normalt bygger på tariffavtale eller avtale, og ikke direkte på ferielovens minimumsregler.
Det er derfor viktig å undersøke både ferieloven, arbeidsavtalen og eventuell tariffavtale. Ferieloven gir minimumsrettigheter, men mange arbeidstakere har bedre rettigheter gjennom avtale.
Når skal feriepengene utbetales?
Hovedregelen om utbetaling følger av ferieloven § 11 nr. 1. Feriepenger som er opptjent hos arbeidsgiver det foregående opptjeningsåret, skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Arbeidstaker kan likevel kreve at feriepengene utbetales senest én uke før ferien tar til. Dersom ferien deles opp, skal feriepengene som utgangspunkt fordeles tilsvarende.
I praksis utbetaler mange virksomheter feriepengene samlet i juni. Dette er vanlig, men det er viktig å være klar over at dette er en praktisk ordning. Arbeidstilsynet beskriver også juniutbetaling som vanlig praksis, samtidig som utgangspunktet etter loven er utbetaling siste vanlige lønningsdag før ferien.
For arbeidstakere med fast månedslønn skjer det ofte samtidig et lønnstrekk. Årsaken er at arbeidstaker ikke både skal motta full månedslønn og feriepenger for samme ferieperiode. Feriepengene skal erstatte lønnen som faller bort under ferie.
Hvorfor trekkes arbeidstaker i lønn i juni?
Mange arbeidstakere reagerer på at de får feriepenger i juni, samtidig som det trekkes i ordinær lønn. Dette skyldes at arbeidstaker vanligvis får utbetalt vanlig månedslønn også i de månedene ferien faktisk tas ut. For at dette skal gå opp, foretas det ofte et samlet lønnstrekk i den måneden feriepengene utbetales.
Dette er særlig praktisk der arbeidstaker har fem ukers ferie. Én månedslønn dekker ikke nødvendigvis fem ferieuker. Arbeidstilsynet forklarer at arbeidsgiver i slike tilfeller må trekke det beløpet som tilsvarer fem ukers lønn, slik at arbeidstaker kan få vanlig lønn i ferieukene.
Et slikt trekk er derfor ikke nødvendigvis feil. Det avgjørende er om den samlede beregningen av lønn, feriepenger og ferietrekk er korrekt.
Er feriepenger skattefrie?
Nei. Feriepenger er skattepliktig inntekt. Misforståelsen skyldes at feriepenger ofte utbetales uten forskuddstrekk. Det betyr ikke at pengene er skattefrie.
Skatteetaten presiserer at feriepenger alltid er skattepliktig inntekt og inngår i grunnlaget for beregning av skatt for inntektsåret. Grunnen til at det ofte ikke trekkes skatt ved utbetaling av feriepenger, er at skattekortet normalt er justert slik at det trekkes litt mer skatt av de vanlige lønningene resten av året.
En mer presis formulering er derfor at feriepenger i mange tilfeller er trekkfrie, ikke skattefrie. Dersom feriepenger utbetales samme år som de er opptjent, for eksempel ved fratreden, vil det ofte bli foretatt forskuddstrekk. Skatteetaten opplyser at feriepenger bare er trekkfrie dersom de utbetales året etter opptjeningsåret og på visse vilkår.
Feriepenger ved sykdom og permisjon
Feriepenger opptjenes som hovedregel av arbeidsvederlag. Ved sykdom, foreldrepermisjon og enkelte andre fraværssituasjoner gjelder det likevel særregler.
Etter ferieloven § 10 nr. 4 regnes sykepenger utbetalt av arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden som arbeidsvederlag ved beregningen av feriepenger. Tilsvarende gjelder omsorgspenger for inntil ti dager som er betalt av arbeidsgiver ved barns eller barnepassers sykdom. Trygden betaler også feriepenger av enkelte ytelser, blant annet sykepenger fra folketrygden for inntil 48 dager hvert opptjeningsår.
Arbeidstaker opptjener derfor ikke nødvendigvis feriepenger av hele fraværsperioden. Arbeidstakere som har vært sykmeldt eller i permisjon over tid, bør derfor kontrollere hvordan feriepengene er beregnet.
Hva skjer med feriepenger når arbeidsforholdet avsluttes?
Når arbeidsforholdet opphører, skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden, jf. ferieloven § 11 nr. 3. Dersom deler av beløpet ikke lar seg beregne innen dette tidspunktet, kan det utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret.
Dette gjelder både feriepenger opptjent året før og feriepenger opptjent i inneværende år frem til fratreden. Arbeidstaker bør derfor kontrollere sluttoppgjøret nøye.
Dersom arbeidsgiver allerede har foretatt lønnstrekk for ferie, men arbeidstaker slutter før all ferie er avviklet, må arbeidsgiver også vurdere om lønnstrekket skal korrigeres. Arbeidstilsynet presiserer at arbeidstaker i slike tilfeller må forsikre seg om at lønnstrekket som ble gjort i forbindelse med feriepengeutbetalingen, blir tilbakebetalt dersom ferien ikke er avviklet.
Hva hvis ferie ikke blir avviklet?
Ferieloven bygger på at ferie faktisk skal tas ut som fritid. Ferie skal som hovedregel ikke kjøpes ut.
Etter ferieloven § 7 nr. 3 kan arbeidsgiver og arbeidstaker inngå skriftlig avtale om overføring av inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieåret. Ferie som i strid med loven, eller på grunn av sykdom eller permisjon, ikke er avviklet ved ferieårets utløp, skal overføres til det påfølgende ferieåret. Dersom manglende ferieavvikling skyldes arbeidsgiver, kan arbeidstaker i tillegg kreve erstatning etter ferieloven § 14.
Arbeidstilsynet presiserer også at lovbestemt ferie som ikke er avviklet i løpet av ferieåret, skal overføres til påfølgende ferieår. Feriepenger for ikke avviklet ferie skal derfor som hovedregel ikke bare utbetales i stedet for ferie. Unntaket er særlig aktuelt når arbeidsforholdet opphører.
Hvilke plikter har arbeidsgiver?
Arbeidsgiver må sørge for at feriepenger beregnes riktig, at arbeidstaker får korrekt informasjon, og at utbetalingen skjer i samsvar med ferieloven.
Etter ferieloven § 10 skal arbeidsgiver beregne feriepenger på grunnlag av korrekt feriepengegrunnlag. Etter ferieloven § 11 skal feriepengene utbetales på riktig tidspunkt. I tillegg følger det av ferieloven § 14 at arbeidsgiver kan bli erstatningsansvarlig dersom arbeidsgiver forsettlig eller uaktsomt unnlater å sørge for at arbeidstaker får feriefritid og feriepenger i samsvar med loven.
Arbeidsgiver bør derfor ha gode rutiner for beregning av feriepengegrunnlag, vurdering av variable lønnselementer, ferietrekk, utbetaling i juni og sluttoppgjør ved fratreden.
Hva bør arbeidstaker kontrollere?
Arbeidstaker bør først kontrollere feriepengegrunnlaget. Dette skal fremgå av den årlige sammenstillingen arbeidstaker mottar fra arbeidsgiver, jf. ferieloven § 10 nr. 1. Arbeidstilsynet presiserer også at feriepengegrunnlaget skal fremgå av den årlige sammenstillingen av lønn og ytelser.
Videre bør arbeidstaker kontrollere hvilken feriepengesats som er brukt. Minimum etter ferieloven er 10,2 prosent, men mange arbeidstakere har krav på 12 prosent som følge av tariffavtale eller avtale om fem ukers ferie. Arbeidstakere over 60 år bør også kontrollere at den forhøyede satsen er brukt.
Arbeidstaker bør også kontrollere eventuelt lønnstrekk. Dette er særlig viktig dersom feriepenger utbetales samlet i juni, dersom arbeidstaker er nyansatt, eller dersom arbeidsforholdet avsluttes før all ferie er avviklet.
Kontakt oss
Har du spørsmål om feriepenger, ferieavvikling, lønnstrekk eller sluttoppgjør? Advokatfirmaet Verito AS bistår både arbeidsgivere og arbeidstakere i saker om ferie og feriepenger. Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker en uforpliktende vurdering av din sak.
Du kan kontakte oss på telefon 24 02 21 20 eller sende en e-post til post@verito.no.
Les også:
Vanlige spørsmål om feriepenger
Hvor mye får man i feriepenger?
Minstesatsen etter ferieloven er 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Ved fem ukers ferie er satsen normalt 12 prosent.
Når skal feriepenger utbetales?
Feriepenger skal som hovedregel utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien, jf. ferieloven § 11. Mange arbeidsgivere utbetaler likevel feriepengene samlet i juni.
Er feriepenger skattefrie?
Nei. Feriepenger er skattepliktig inntekt, men utbetales ofte uten forskuddstrekk fordi skattekortet er justert for dette.
Hva skjer med feriepenger når man slutter?
Når arbeidsforholdet avsluttes, skal opptjente feriepenger utbetales som del av sluttoppgjøret, jf. ferieloven § 11 tredje ledd.
