Hvor mange egenmeldingsdager kan brukes per år?

Hvor mange egenmeldingsdager kan brukes per år? 

Innholdsfortegnelse

Hvor mange egenmeldingsdager kan brukes per år? 

En omfattende guide til egenmeldingsordningen i norsk arbeidsliv 

Egenmeldingsordningen er et sentralt virkemiddel i norsk arbeidsliv og gir arbeidstakere mulighet til å være hjemme fra jobb ved kortvarig sykdom uten å måtte oppsøke lege. Ordningen er forankret i lovverket og er utformet for å balansere hensynet til arbeidstakerens helse og behov for fleksibilitet, med arbeidsgivers interesse i forutsigbar drift og kontroll med fravær. Men hvor mange egenmeldingsdager har man egentlig rett på i løpet av et år? Hva er forskjellen på IA-bedrifter og andre arbeidsgivere? Og hva er konsekvensene ved feil bruk? 

I denne artikkelen går vi gjennom det juridiske rammeverket for egenmeldingsordningen, hvordan reglene praktiseres i ulike typer virksomheter, hvilke rettigheter og plikter som gjelder for arbeidstakere og arbeidsgivere – og hva du bør være oppmerksom på for å unngå misforståelser og konflikter. 

Hva er egenmeldingsdager? 

Egenmeldingsdager er dager arbeidstakeren kan bruke til sykefravær uten å måtte dokumentere fraværet med en legeerklæring, jf. folketrygdloven § 8-23. I stedet sender man en melding til arbeidsgiveren om at man er syk og ikke i stand til å arbeide. Ordningen er ment å forenkle sykefraværsrutinene og redusere unødvendig belastning på helsevesenet, samtidig som den gir arbeidstakere fleksibilitet ved kortvarig sykdom. 

Retten til egenmelding er regulert i folketrygdloven § 8-24, og gjelder for arbeidstakere som har vært ansatt i minst to måneder. Formålet med denne regelen er å hindre misbruk og sikre at det etableres et tillitsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. 

Hvor mange egenmeldingsdager kan brukes i løpet av ett år? 

Det finnes ikke ett enkelt svar på hvor mange egenmeldingsdager man har rett til, fordi reglene varierer avhengig av om virksomheten er tilknyttet IA-avtalen (Inkluderende Arbeidsliv), om det foreligger tariffavtaler, og om arbeidsgiver har innført interne retningslinjer som gir utvidede rettigheter. Artikkelen vil i det følgende se på hovedlinjene. 

Standardregel – virksomheter uten IA-avtale 

I bedrifter som ikke er tilknyttet IA-avtalen, er det hovedregelen i folketrygdloven som angir antall egenmeldingsdager. Den relevante bestemmelsen er folketrygdloven § 8-24, og den angir følgende: 

  • Egenmelding kan brukes i inntil tre sammenhengende kalenderdager per fraværsperiode. 
  • Dette kan gjentas maksimalt fire ganger i løpet av en rullerende 12-månedersperiode. 
  • Totalt gir dette inntil 12 egenmeldingsdager per år. 

Et viktig poeng er at dette gjelder kalenderdager – ikke bare arbeidsdager. Hvis du for eksempel melder deg syk på en fredag og er syk hele helgen, telles fredag, lørdag og søndag som tre egenmeldingsdager. Det innebærer at du fra og med mandag må innhente en legeerklæring dersom fraværet fortsatt skyldes sykdom. Dette gjelder ved mindre bedriften har egne retningslinjer som gir en utvidet egenmeldingsadgang. Du bør derfor alltid undersøke hva som gjelder i din bedrift. 

IA-bedrifter – utvidede rettigheter 

I virksomheter som er del av IA-avtalen, har arbeidstakere adgang til en utvidet egenmeldingsordning: 

  • Egenmelding kan benyttes i inntil åtte sammenhengende kalenderdager om gangen. 
  • Antall perioder per år er normalt tre eller fire. 
  • Dette gir en samlet rett til inntil 24–32 dager med egenmelding per år. 

IA-avtalen er en samarbeidsavtale mellom myndighetene og arbeidslivets parter, med mål om å redusere sykefravær og øke inkluderingen i arbeidslivet. Den innebærer blant annet at arbeidsgivere forplikter seg til å tilrettelegge for arbeidstakere med helseutfordringer, og å arbeide systematisk med å forebygge og følge opp sykefravær. 

Fordeler med den utvidede egenmeldingsordningen i IA-bedrifter er blant annet at ansatte får større fleksibilitet i forhold til å håndtere kortvarig sykdom, behovet for å benytte sykemelding (som krever legebevis) reduseres, og det kan bidra til bedre dialog mellom ansatte og arbeidsgiver om sykdom og fravær. 

Krav og begrensninger for å bruke egenmelding 

Uavhengig av om egenmeldingsordningene er lovfestet etter folketrygdloven § 8-24 eller følger av IA-avtalen, gjelder det noen generelle krav og begrensninger for bruken av egenmelding: 

Kvalifikasjonstid 

For å bruke egenmelding må arbeidstakeren ha vært ansatt i minst to måneder sammenhengende. Dersom man har vært ansatt i kortere tid, må fraværet dokumenteres med legeerklæring. 

Varslingsplikt 

Arbeidstakeren har plikt til å melde fra om fravær så tidlig som mulig, og helst før arbeidsdagen starter. Dette kan skje per telefon, e-post eller via interne HR-systemer, avhengig av virksomhetens rutiner. 

Sammenhengende dager 

En egenmeldingsperiode kan ikke være lenger enn tre (eller åtte i IA-bedrifter) sammenhengende kalenderdager. Ved fravær utover dette kreves legeerklæring fra dag fire (eller dag ni i IA-virksomheter). 

Ansvarlig bruk 

Egenmeldingsordningen bygger på tillit, og det forutsettes at arbeidstakere bruker ordningen med omtanke. Ved hyppige eller usannsynlige fravær kan arbeidsgiver reagere, for eksempel ved å kreve legeerklæring i fremtiden. 

Kan arbeidsgiver nekte bruk av egenmelding? 

I visse tilfeller har arbeidsgiver anledning til å suspendere retten til å bruke egenmelding. Denne retten følger av folketrygdloven § 8-27, hvis ikke annet er avtalt. Dette gjelder dersom det foreligger saklig grunn, som for eksempel: 

  • Mistanke om misbruk 
  • Hyppig og kortvarig fravær uten tilfredsstillende forklaring 
  • Brudd på virksomhetens retningslinjer for sykefraværsoppfølging 

 Suspensjonen må være skriftlig og begrunnet, og skal vurderes på nytt etter seks måneder. Før arbeidsgiveren treffer sin beslutning, skal arbeidstakeren gis mulighet til å uttale seg om forholdet. Arbeidstakeren skal informeres om hva som ligger til grunn for beslutningen, og hvilke konsekvenser det får – typisk at legeerklæring må fremlegges ved ethvert fremtidig sykefravær.  

Konsekvenser ved feil bruk 

Feil bruk av egenmeldingsordningen kan få alvorlige konsekvenser – både for arbeidstakeren og arbeidsgiveren. 

For arbeidstakere: 

  • Tap av lønn eller sykepenger for dager uten gyldig fraværsdokumentasjon 
  • Advarsel eller annen formell reaksjon fra arbeidsgiver 
  • Ved grovt mislighold, risiko for oppsigelse eller avskjed 

For arbeidsgivere: 

  • Ulovlig håndheving av fraværsregler kan utløse krav fra arbeidstaker 
  • Risiko for konflikter og dårlig arbeidsmiljø 
  • Brudd på tariffavtaler eller personvernlovgivning dersom opplysninger behandles feil 

Det er derfor viktig at begge parter kjenner reglene og følger dem. En tydelig og konsekvent praksis bidrar til forutsigbarhet og lavere sykefravær over tid. 

Anbefalinger for god praksis 

For å sikre rettferdig og effektiv bruk av egenmeldingsordningen anbefales følgende for: 

Arbeidstakere: 

  • Bruk ordningen med omhu, og bare ved reelt sykefravær. 
  • Varsle arbeidsgiver i tide og i henhold til virksomhetens rutiner. 
  • Sett deg inn i hvilken type ordning som gjelder i din virksomhet (IA, tariff, m.m.). 

Arbeidsgivere: 

  • Ha tydelige rutiner og kommuniser disse til alle ansatte. 
  • Praktiser reglene konsekvent og dokumenter eventuelle avvik eller misbruk. 
  • Gi ansatte informasjon om hvilke rettigheter og plikter som gjelder.

Les også:

Egenmelding vs. Legeerklæring: Når trengs hva? 

Oppsummering 

Egenmeldingsdager er et viktig verktøy i norsk arbeidsliv, og en ordning som bygger på ansvar og tillit. For arbeidstakere gir det fleksibilitet og lav terskel for å ivareta egen helse, mens arbeidsgivere får et forutsigbart og regulert system for å håndtere kortvarig fravær. 

Men med rettigheten følger også plikt: til å varsle i tide, bruke ordningen riktig og sette seg inn i hva som gjelder i egen virksomhet. For virksomheter med IA-avtale eller tariffbaserte utvidelser kan egenmeldingsordningen gi større rom for tilpasning, men også her er det avgjørende å følge retningslinjene. 

For begge parter gjelder det å ha kunnskap om rettighetene, og forstå at feil bruk – enten bevisst eller ubevisst – kan få konsekvenser. Rådfør deg gjerne med en juridisk rådgiver eller bedriftshelsetjeneste hvis du er usikker på hvordan reglene skal praktiseres i din virksomhet. 

Kontakt oss 

Hvis du skulle ha spørsmål angående antall egenmeldingsdager, eller andre spørsmål knyttet til dette, kan du ta kontakt med oss i Advokatfirmaet Verito AS. Vi kan bistå deg både med å svare på spørsmål, eller i en eventuell tvist. Kontakt oss i dag, for en kostnadsfri vurdering av din sak. Du kan nå oss på telefon 24 02 21 20 eller på e-post post@verito.no 

Artikkelen er skrevet 16.06.2025. 

Ofte stilte spørsmål 

Ja. Dersom du er syk i mer enn tre dager, kan du starte med egenmelding og deretter gå over til legeerklæring. Det gir en sømløs overgang ved lengre fravær. 

Ja, så lenge du ikke overskrider antall tillatte perioder i løpet av en rullerende 12-månedersperiode. 

Retten til egenmelding gjelder også deltidsansatte, og det er fraværsperioden – ikke arbeidstiden – som teller. Kalenderdager benyttes også her. 

Egenmeldingsordningen gjelder kun for arbeidstakere. Selvstendig næringsdrivende og frilansere må ha legeerklæring for å ha krav på sykepenger. 

Kilder: 

Spør oss om hva som helst. Når som helst

Vi anbefaler ikke å sende personsensitiv informasjon

Flere artikler om samme rettsområde

Employee Rights During Downsizing: What You Should Know
Arbeidsrett
Kristoffer Dalvang

Employee Rights During Downsizing: What You Should Know

When facing a downsizing process, it is essential to understand your rights and obligations as an employee. Downsizing occurs when a company reduces its workforce due to financial challenges, restructuring, or other operational reasons. This article explains your legal rights during downsizing, what you should be aware of, and how

Les mer »
Severance Packages – What You Should Know Before Signing
Arbeidsrett
Kristoffer Dalvang

Severance Package or Termination: What You Should Know

A severance package – also called a termination agreement or severance pay arrangement – is a voluntary agreement between an employer and an employee entered into when an employment relationship ends. Severance packages are commonly used to resolve workplace conflicts or facilitate downsizing in a smooth and mutually acceptable way.

Les mer »
Arbeidsrett
Kristoffer Dalvang

Summary Dismissal – What does it mean and when can it be used?

A summary dismissal means that the employment relationship ends with immediate effect. This is different from an ordinary termination, where a period of notice applies as set by contract or law. Summary dismissal is reserved for the most serious contractual and/or duty breaches, and the violation must be of a

Les mer »
Free legal aid in termination or dismissal – in brief
Arbeidsrett
Kristoffer Dalvang

Free legal aid in termination or dismissal – in brief

When an employee is given notice of termination by the employer, the employee is entitled to free or low-cost legal assistance under the Legal Aid Act, provided the economic criteria are met. Below we explain the employee’s right to free legal aid in connection with termination, and what our lawyers

Les mer »
Arbeidsrett
Kristoffer Dalvang

Graviditet og ansettelsesprosesser: Hva sier loven? 

Å søke jobb skal være en rettferdig og likeverdig prosess for alle kandidater. Likevel viser både forskning og erfaring at gravide arbeidssøkere ofte møter barrierer i ansettelsesprosesser. Diskriminering på grunn av graviditet er ikke bare urettferdig – det er også ulovlig.  I denne artikkelen ser vi nærmere på hva loven

Les mer »
Bilde av arbeidsgiver og arbeidstaker i drøftelsesmøte
Arbeidsrett
Kristoffer Dalvang

Drøftelsesmøte: alt du trenger å vite

Før en oppsigelse kan gjennomføres, plikter arbeidsgiver å innkalle til et drøftelsesmøte med den berørte ansatte. Dette er nedfelt i arbeidsmiljøloven og fungerer som en rettssikkerhetsgaranti. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva et drøftelsesmøte er, hvordan det gjennomføres, hvilke rettigheter og plikter som gjelder for partene, og hvorfor det

Les mer »
Kontakt oss

Send en henvendelse i skjemaet under, så vil vi komme tilbake med hva vi kan bistå deg med. Du kan og sende oss e-post på post@verito.no, eller ringe oss på 24 02 21 20.

    X
    Kontakt oss