En komplett veiledning til dokumentasjon ved sykefravær i norsk arbeidsliv 

I norsk arbeidsliv finnes det to hovedformer for dokumentasjon av sykefravær: egenmelding og legeerklæring. Disse brukes for å sikre en god balanse mellom tillit, kontroll og helsevern – og spiller en sentral rolle i forebygging og håndtering av fravær. Men når skal man bruke hva, og hvilke rettigheter og plikter gjelder for arbeidsgiver og arbeidstaker?  

Denne artikkelen går i dybden på regelverket, praktiske bruksområder, unntak, eksempler og juridiske rammer – og gir en komplett oversikt for arbeidstakere, arbeidsgivere og HR-ansvarlige.  

Hva er en egenmelding? 

Egenmelding innebærer at en arbeidstaker selv opplyser arbeidsgiver om sykdom som forhindrer vedkommende i å arbeide – uten å fremlegge legeerklæring, jf. Folketrygdloven § 8-23. Dette gjelder som regel kortvarig sykdom og bygger tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. 

Formål med egenmelding 

Egenmeldingsordningen har flere viktige formål: 

• Redusere unødvendig bruk av helsetjenester 

• Øke fleksibiliteten ved kortvarige helseplager 

• Fremme åpenhet og tillit i arbeidsforhold 

• Redusere sykefraværet ved å gjøre terskelen lavere for rask tilbakekomst

Rettigheter og lovhjemmel 

Egenmeldingsforordningen er hovedsakelig hjemlet i folketrygdloven §§ 8-23-8-27. Bestemmelsene omfatter retten til å nytte egenmelding (§ 8-24), unntak fra retten til å nytte egenmelding (§ 8-25) og tap av retten til å nytte egenmelding (§8-27). I det følgende skal artikkelen gå nærmere inn på hva disse bestemmelsene omfatter.  

Retten til å nytte egenmelding 

Retten til å nytte egenmelding fremgår av folketrygdloven § 8-24. For å ha rett til å nytte egenmelding må arbeidstaker ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder. Dersom det er opphold i ansettelsesforholdet på to uker eller mindre avbrytes ikke opptjeningstiden på to måneder. Men i tilfeller der avbrudd i arbeidsforholdet er på mer enn to uker, må opptjeningstiden skje på nytt i nye to måneder.  

Hovedregelen er at egenmeldingen kan nyttes for opptil tre kalenderdager om gangen, jf. § 8-24 fjerde ledd. For eksempel hvis man blir syk mandag, kan man benytte seg av egenmelding mandag, tirsdag og onsdag, før man eventuelt må hente inn en legeerklæring. Arbeidsgiver kan uavhengig av hovedregelen, gi arbeidstaker rett til å benytte egenmelding utover de tre kalenderdagene i enkelte tilfeller. Denne utvidelsen av egenmelding er noe arbeidsgiver er pliktig til å drøfte med de tillitsvalgte. I det tilfellet at arbeidsuførheten/sykdommen skulle vare utover de tre kalenderdagene egenmeldingen er nyttet, kan arbeidsgiveren kreve legeerklæring.  

I IA-bedrifter (før 2019) fantes det egne regler for bruk av egenmelding. Etter denne avtalen gjaldt det en utvidet egenmeldingsperiode på åtte kalenderdager. Ordningen med IA-bedrifter opphørte imidlertid 1.januar 2019. Den nye IA-avtalen som trådte i kraft 1.januar 2019 gjelder ikke lenger kun for IA-bedrifter, men omfatter også alle andre arbeidsforhold. Følgende fremgår av IA-avtalen fra 2019-2022: 

«Partene i IA-avtalen foreslår at muligheten til å avtale utvidet rett til egenmelding presiseres i folketrygdloven. Det foreslås videre at det innføres en plikt for arbeidsgiver til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte. Dette vil medføre at flere arbeidstakere enn i dag kan få mulighet til utvidet egenmelding.»  

 En IA-bedrift er en bedrift som jobber for å skape et inkluderende arbeidsliv og som har en avtale med NAV om å få bidra til å forebygge og redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Den nye avtalen inneholder imidlertid ingen rett til utvidet egenmelding, og spørsmålet er dermed overlatt til lokale forhandlinger i de enkelte bedriftene.  

Unntak fra retten til å nytte egenmelding 

Selv om hovedregelen er at arbeidstaker har rett til å nytte egenmelding, med de nevnte begrensningene over, finnes det unntak fra denne retten i folketrygdloven § 8-25. En arbeidsgiver kan etter skriftlig melding nekte arbeidstaker retten til å få sykepenger på grunnlag av egenmelding dersom turnusordningen, reiseruten eller lignende medfører at det ikke er mulig for arbeidstakerne å møte på arbeid umiddelbart etter sykefravær. 

Unntaket er spesielt relevant ved arbeid til sjøs eller offshore, hvor arbeidstakerne ikke har mulighet til å møte på arbeid umiddelbart etter et sykefravær. Dette er bakgrunnen for at disse og andre lignende situasjoner kan fratas retten til å nytte egenmelding.  

Tap av retten til å nytte egenmelding 

I enkelte lovfestede tilfeller kan arbeidstaker miste retten til å nytte egenmelding. Det følger av arbeidsmiljøloven § 8-27 at en arbeidsgiver kan bestemme at en arbeidstaker skal miste retten til å nytte egenmelding: 

1. dersom arbeidstakeren i løpet av 12 måneder har hatt minst fire fravær uten å legge frem legeerklæring 

1. dersom arbeidsgiveren har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom. 

Før arbeidsgiveren treffer sin beslutning, skal arbeidstakeren gis mulighet til å uttale seg om forholdet. Dette innebærer at en arbeidstaker ikke automatisk mister retten til å nytte egenmelding, jf. forarbeidene s.87. Blir det besluttet at arbeidstakeren taper retten til egenmelding, skal beslutningen vurderes på nytt etter seks måneder. Den nye vurderingen vil likevel ikke bety at arbeidstaker uten videre gis ny rett til egenmelding, jf. NAVs rundskriv R08-00. 

Hva er en legeerklæring? 

Legeerklæring er en bekreftelse fra lege om at arbeidstakeren er arbeidsufør grunnet sykdom eller skade. Den danner grunnlaget for sykepenger og gir arbeidsgiver juridisk grunnlag for å akseptere lengre fravær. 

Når kreves legeerklæring? 

Det kan kreves legeerklæring: 

• Ved fravær som varer mer enn tre dager (med mindre egenmeldingsordningen er utvidet) 

• Når arbeidsgiver har bestemt at det kreves fra første dag (krever skriftlig og saklig begrunnelse) 

• Når arbeidstaker ikke oppfyller vilkårene for egenmelding 

• Ved sykemelding med graderte prosenter (f.eks. 50 % sykemelding) 

Innhold i legeerklæringen 

En legeerklæring må inneholder følgende informasjon: 

• Dato for konsultasjon 

• Vurdering av arbeidsuførhet 

• Forventet fraværsperiode 

• Legens underskrift 

• Eventuell informasjon om tilretteleggingsbehov (ved gradert eller delvis sykemelding) 

NB: Det kreves ikke medisinsk diagnose i dokumentet til arbeidsgiver, kun vurdering av funksjonsevne. 

Kombinasjonsbruk og spesielle tilfeller 

Kan egenmelding og legeerklæring kombineres? 

Ja, egenmelding og legeerklæring kan kombineres, men det må skje i riktig rekkefølge og innenfor gjeldene regler. Egenmelding brukes vanligvis for de første dagene av sykefraværet (normalt opp til 3 kalenderdager), mens legeerklæring krever en vurdering fra lege og brukes ved lengre eller mer alvorlig sykdom. Det mest praktiske er for eksempel at arbeidstaker starter sykefraværet med egenmelding og deretter fortsetter med sykemelding dersom sykdommen varer lenger enn tre kalenderdager. Det er viktig at det ikke er overlapp på samme dato, og at både arbeidsgiver og NAV får korrekt dokumentasjon.   

Praktisk eksempel: Du bruker egenmelding 12.–14. mars. Du føler deg fortsatt syk og oppsøker lege 15. mars, som sykemelder deg videre til 20. mars. Da kombineres egenmelding og legeerklæring i én sammenhengende fraværsperiode. 

Hva gjelder for: 

1. Gradert sykemelding:
   Arbeidstakere kan være delvis i arbeid og delvis sykemeldt. Dette krever alltid legeerklæring og tydelig avtale med arbeidsgiver.
2. Nyansatte:
   Har man jobbet mindre enn to måneder, kan man ikke bruke egenmelding. Da må legeerklæring fremlegges fra første dag.
3. Frilansere og selvstendig næringsdrivende:
   Disse har ikke rett til egenmelding, men må dokumentere fravær med legeerklæring for å få sykepenger fra NAV.
4. Deltidsansatte med flere arbeidsgivere:
   Egenmelding kan brukes hos hver arbeidsgiver, men retten gjelder per ansettelsesforhold. Informasjon og koordinering er avgjørende.

Konsekvenser og risiko ved feil bruk 

For arbeidstaker: 

• Tap av sykepenger ved manglende dokumentasjon 

• Risiko for mistillit eller disiplinære reaksjoner 

• Suspensjon av egenmeldingsrett 

For arbeidsgiver: 

• Risiko for brudd på personvernlovgivning (hvis det kreves diagnose) 

• Ulovlig forskjellsbehandling hvis regler håndheves inkonsekvent 

• Brudd på arbeidsmiljøloven dersom fravær ikke behandles saklig 

Praktiske anbefalinger 

For arbeidsgivere 

• Lag tydelige retningslinjer i personalhåndbok eller HMS-rutiner 

• Ha faste rutiner for mottak, oppfølging og eventuelle samtaler ved langvarig fravær 

• Bruk digitale systemer for sykefraværshåndtering der mulig 

• Tilby støtteordninger som bedriftshelsetjeneste, samtaletilbud eller tilrettelegging 

Sykefravær og oppfølgning: dine juridiske plikter som arbeidsgiver 

For arbeidstakere 

• Les bedriftens retningslinjer og følg disse 

• Vær ærlig og tydelig i kommunikasjon med arbeidsgiver 

• Oppsøk lege i tide ved behov for forlengelse 

• Ta kontakt med tillitsvalgt ved usikkerhet eller uenighet 

Oppsummering 

Riktig bruk av egenmelding og legeerklæring er ikke bare et spørsmål om formalia – det handler om tillit, helse, ansvar og rettssikkerhet i arbeidslivet. Når reglene etterleves, skapes et arbeidsmiljø der både arbeidsgivere og arbeidstakere føler seg trygge og ivaretatt. 

Ved å forstå hvilke regler som gjelder, hva som kreves, og hvordan man går frem ved ulike typer fravær, kan unødvendige konflikter unngås – og både helse og virksomhet ivaretas. 

Kontakt oss 

Dersom du skulle ha spørsmål angående forskjellen på egenmelding og legeerklæring, eller andre juridiske spørsmål, kan du ta kontakt med oss i Advokatfirmaet Verito AS. Vi tilbyr en gratis førstekonsultasjon, og kan svare deg på de spørsmål du skulle ha. I tillegg kan vi bistå dersom det skulle oppstå en konflikt på din arbeidsplass. Ta kontakt med oss i dag på post@verito.no eller på telefon 24 02 21 20. 

Artikkelen er skrevet 17.06.2025. 

Ofte stilte spørsmål 

Kilder: 

• Forarbeidene til folketrygdloven 

• Folketrygdloven 

• NAVs rundskriv  

• IA-avtalen 2019-2022