Arbeidstakere har rett på tipspenger selv

Arbeidstakere har rett på tipspenger selv

Innholdsfortegnelse

Arbeidstakere har rett på tipspenger selv 

I en viktig dom fra Høyesterett i april 2023 (HR-2023-728-A) ble det slått fast at arbeidsgivere ikke har adgang til å trekke arbeidstakere i tips for å dekke arbeidsgiveravgift, skattetrekk eller administrative kostnader. Dommen har fått stor betydning – særlig i hotell- og serveringsbransjen – og har avklart at tips utelukkende tilhører arbeidstakeren. 

Bakgrunnen for saken 

Saken tok utgangspunkt i praksis ved Hotel Bristol AS og Oslo Plaza Hotel AS, hvor arbeidsgiver etter 2019 begynte å trekke arbeidstakere i tips for å dekke egne utgifter knyttet til skatter og rapportering. Før dette ble tipsene utbetalt uavkortet. Etter lovendringer i 2019 fikk arbeidsgivere et større ansvar for registrering, innrapportering og avgiftsbetaling på tips. 

Hotellene valgte da å dekke disse utgiftene ved å redusere tipsbeløpet som faktisk ble utbetalt til de ansatte. Dette ble bestridt av arbeidstakerne, som mente at tipsen var deres, og at arbeidsgiver ikke kunne gjøre trekk for egne plikter. 

Høyesteretts vurdering 

Høyesterett var tydelig: Tips er en ytelse gitt fra kunde til arbeidstaker som belønning for individuell innsats, og tilhører fullt ut den ansatte. Selv om arbeidsgiver har plikt til å innrapportere og betale arbeidsgiveravgift, kan disse kostnadene ikke veltes over på arbeidstakeren. 

Retten understreket at: 

  • Tips utgjør en del av arbeidstakerens lønn og har dermed særskilt vern. 
  • Arbeidsgiver kan ikke bruke styringsretten til å redusere tipsutbetalingene. 
  • Eventuelle kostnader må bæres av arbeidsgiver selv. 

Dersom slike trekk gjennomføres, betyr det i praksis at arbeidstakeren betaler for arbeidsgivers plikter, noe retten slo fast er ulovlig. 

Tipsens rettslige stilling 

Dommen fastslår at tips – uavhengig av om det gis kontant, med kort, via Vipps eller andre digitale løsninger – tilhører arbeidstakeren i sin helhet. Arbeidsgiver skal likevel oppfylle sine plikter: 

  • Innrapportere tipsen som inntekt 
  • Trekke forskuddsskatt 
  • Beregne og betale arbeidsgiveravgift 

Dette skal ikke medføre trekk i selve tipsbeløpet. Med andre ord: arbeidstakeren har rett til å få utbetalt hele tipsbeløpet brutto, og arbeidsgiver må selv dekke kostnader knyttet til avgifter og administrasjon. 

Betydningen av dommen 

For arbeidstakere: 

  • Styrket rettssikkerhet og klarhet i at tipsen faktisk tilhører dem. 
  • Retten til å kreve full utbetaling – også ved digital betaling. 
  • Mulighet til å kreve tilbakebetaling ved ulovlige trekk. 

For arbeidsgivere: 

  • Plikt til å justere rutiner, budsjetter og regnskapssystemer. 
  • Krav om å dekke egne kostnader uten å trekke i tips. 
  • Viktighet av intern opplæring og gjennomgang av praksis. 

Dommen gjelder ikke bare hoteller – den har relevans for alle bransjer der tips forekommer, inkludert serveringssteder, frisører, drosjer og skjønnhetsbransjen. 

Saksomkostninger 

Høyesterett tilkjente arbeidstakerne fulle saksomkostninger i alle instanser, noe som viser at retten anså arbeidsgivers praksis som klart urimelig. Dommen sender et tydelig signal til arbeidsgivere: Forsøk på å dekke egne forpliktelser gjennom trekk i arbeidstakers tips vil ikke bli tolerert. 

Råd til arbeidsgivere og arbeidstakere 

Etter at Høyesterettsdommen har virket i over to år, bør alle arbeidsgivere som håndterer tips sørge for å gå gjennom sine rutiner og praksis. Tips skal utbetales i sin helhet til arbeidstakeren, uten fradrag for arbeidsgiveravgift, skatt, administrative kostnader eller lignende. Eventuelle praksiser som innebærer indirekte trekk eller reduksjon av tips bør avvikles umiddelbart. 

Det anbefales også å: 

  • Revidere skriftlige rutiner, personalhåndbøker og interne retningslinjer 
  • Sikre at HR og ledere er oppdatert på regelverket og forstår arbeidsgivers plikter 
  • Kontrollere at lønns- og regnskapssystemer håndterer tips korrekt og i tråd med lovverket 

For arbeidstakere innebærer dommen at de har rett til å motta hele tipsbeløpet brutto, og de kan kreve tilbakebetalingdersom arbeidsgiver har foretatt trekk uten rettslig grunnlag. Ved uenighet eller usikkerhet bør saken tas opp skriftlig – og eventuelt bringes videre til fagforening, Arbeidstilsynet eller med juridisk bistand. 

Feil håndtering av tips kan få alvorlige konsekvenser. I tillegg til tilbakebetalingsplikt kan det oppstå: 

  • Skattemessige sanksjoner 
  • Tvister og krav fra ansatte 
  • Omstridte oppsigelser eller endringsoppsigelser 

Ved usikkerhet anbefales det å søke juridisk rådgivning. Våre arbeidsrett advokater bistår jevnlig både arbeidsgivere og arbeidstakere i spørsmål om tips, lønn, arbeidsavtaler, permittering, varsling og andre arbeidsrettslige spørsmål. Vi tilbyr rådgivning over hele landet og kan hjelpe til med å tilpasse rutiner, kontrakter og praksis i tråd med gjeldende regelverk og rettspraksis. 

Ta kontakt med oss i Advokatfirmaet Verito AS for en kostnadsfri førstegangsvurdering. Vi bistår med juridisk rådgivning, vurdering av sakens innhold, fremgangsmåte og håndtering av eventuelle konflikter.
📞 24 02 21 20 | ✉️ post@verito.no 

Fagartikler

Oppsigelse i arbeidsforhold

Erstatning ved oppsigelse eller avskjed 

Nedbemanning

Vanlige spørsmål om tips og arbeidsgivers plikter 

Nei. Høyesterett har fastslått at slike trekk er ulovlige. Tips skal utbetales uavkortet til arbeidstakeren.

Ja. Tipsens rettslige status påvirkes ikke av betalingsmåten. Det er arbeidstakerens eiendom, uansett om tipsen gis kontant eller digitalt.

Dette anses som ulovlig trekk i lønn. Arbeidstaker kan kreve tilbakebetaling og eventuelt bringe saken inn for domstolene eller Arbeidstilsynet.

  • Gå gjennom og oppdater interne rutiner 
  • Sørge for riktig håndtering i regnskap og lønnssystemer 
  • Gi opplæring til ledere og HR om korrekt behandling av tips 
  • Vurdere juridisk bistand ved usikkerhet 

Spør oss om hva som helst. Når som helst

Vi anbefaler ikke å sende personsensitiv informasjon

Flere artikler om samme rettsområde

AI
Arbeidsrett
Maiken Kristiansen

AI tar over arbeidsoppgavene dine, kan du miste jobben?

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet i høyt tempo. Stadig flere virksomheter bruker AI til å automatisere arbeidsoppgaver som tidligere ble utført av ansatte. Men kan en arbeidsgiver faktisk si opp ansatte fordi AI kan gjøre deler av jobben? Kort svar: Ja, økt bruk av kunstig intelligens kan i enkelte tilfeller føre

Les mer »
Ferielovens system for feriepenger
Arbeidsrett
Ludvig Onarheim

Ferielovens system for feriepenger

Feriepenger er et tema som ofte skaper misforståelser. Mange omtaler feriepenger som en ekstra sommerutbetaling, eller som «skattefrie penger». Det er ikke helt presist. Feriepenger er en lovbestemt ordning som skal sikre at arbeidstaker har økonomisk grunnlag for å ta ferie.  Ferieloven bygger på et system der arbeidstaker har rett

Les mer »
Langtidssykemelding
Arbeidsrett
Jonas Visnes

Langtidssykemeldte: Når kan arbeidsgiver vurdere oppsigelse? 

Hvorvidt en arbeidsgiver kan si opp en langtidssykemeldt arbeidstaker er et svært sensitivt og krevende arbeidsrettslig spørsmål. Selv om hovedregelen i norsk rett er at sykdom i utgangspunktet ikke er en gyldig oppsigelsesgrunn, finnes det visse unntak. Når kan arbeidsgiver vurdere oppsigelse ved langvarig sykefravær? Hvilke krav stiller loven, og

Les mer »
Drøftelsesmøte
Arbeidsrett
Ludvig Onarheim

Oppsigelse uten drøftelsesmøte: Er oppsigelsen ugyldig? 

Før arbeidsgiver sier opp en ansatt, skal det som hovedregel gjennomføres et drøftelsesmøte etter arbeidsmiljøloven § 15-1. Dersom dette ikke skjer, kan det være en alvorlig saksbehandlingsfeil som i noen tilfeller kan svekke arbeidsgivers sak. Manglende drøftelsesmøte fører likevel ikke automatisk til at oppsigelsen er ugyldig. Denne artikkelen går nærmere

Les mer »
Arbeidstaker vant frem etter usaklig oppsigelse
Arbeidsrett
Ronny Haify

Arbeidstaker vant frem etter usaklig oppsigelse

En arbeidstaker tok kontakt med Advokatfirmaet Verito etter å ha blitt sagt opp under sykemelding. Arbeidsgiver begrunnet først oppsigelsen med behov for nedbemanning, men forsøkte senere å trekke oppsigelsen tilbake. Kort tid etter ble arbeidstakeren i stedet avskjediget med henvisning til påståtte samarbeidsproblemer, ordrenekt og manglende arbeidsutførelse. Arbeidstakeren bestred både

Les mer »
Kontakt oss

Send en henvendelse i skjemaet under, så vil vi komme tilbake med hva vi kan bistå deg med. Du kan og sende oss e-post på post@verito.no, eller ringe oss på 24 02 21 20.

    X
    Kontakt oss