Arbeidsgivers styringsrett: hvor går grensen? 

Arbeidsgivers styringsrett er et sentralt tema innen arbeidsrett, og handler om retten til å lede, organisere og fordele arbeidet i virksomheten. Hvor går egentlig grensen for denne styringsretten? Denne artikkelen vil gjennomgå arbeidsgivers styringsrett, dens begrensninger og juridiske rammer. 

Styringsretten omfatter arbeidsgivers rett til å lede, organisere, kontrollere og fordele arbeidet samt å ansette og si opp arbeidstakere. Styringsretten er en grunnleggende del av arbeidsretten, og ligger til grunn i alle arbeidsforhold. Styringsretten er akseptert i rettspraksis, men retten er ikke lovfestet. Med andre ord finnes det ingen bestemmelse i norsk rett som regulerer hva arbeidsgivers styringsrett innebærer.  

Arbeidsgivers styringsrett er imidlertid ikke ubegrenset. Det kan blant annet følge en rekke begrensninger fra arbeidsavtalen, praksis, eventuelle tariffavtaler, og en rekke lover. Lover som arbeidsmiljølova, ferieloven, likestillingsloven og folketrygdloven inneholder begrensninger på hva og hvordan arbeidsgiver kan styre. Artikkelen vil i det følgende gå nærmere inn i disse begrensningene.  

Lovfestede begrensninger i arbeidsgivers styringsrett

En av de viktigste begrensningene på arbeidsgivers styringsrett er lovgivningen. Arbeidsmiljøloven, likestillings- og diskrimineringsloven, ferieloven og andre relevante lover setter klare grenser for hvordan arbeidsgiveren kan utøve sin styringsrett. Eksempler på slike begrensninger inkluderer forbud mot diskriminering, krav om et forsvarlig arbeidsmiljø, regler om arbeidstid og rett til ferie. 

Arbeidsmiljøloven 

Arbeidsmiljøloven er en av de lovene som setter flest begrensninger for arbeidsgivers styringsrett. Blant annet finnes det begrensninger i arbeidsgivers mulighet til midlertidig ansettelser (§ 14-9), begrensninger for diskriminering og positiv særbehandling (§ 13-1), samt begrensninger i når og hvor mye arbeidsgiver kan kreve at arbeidstaker jobber (kapittel 10). Arbeidsgiver må derfor gjøre seg kjent med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, slik at han ikke går ut over de rettighetene han har til å styre.  

Likestillings- og diskrimineringsloven 

Likestillings- og diskrimineringsloven setter klare grenser for hvordan arbeidsgiveren kan utøve sin styringsrett i forhold til diskriminering. Det følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 6 at diskriminering på grunnlag av blant annet kjønn, graviditet, permisjon, religion, etnisitet, mm. er forbudt. Arbeidsgiveren må sørge for at alle beslutninger om arbeidsforhold er saklige og ikke-diskriminerende. 

Ferieloven 

Ferieloven regulerer arbeidstakers rett til årlig ferietid og feriepenger, jf. ferieloven § 1. I henhold til ferieloven § 5 har arbeidstaker rett til «ferietid på 25 virkedager hvert ferieår». Denne bestemmelsen, sammen med flere andre i ferieloven, setter begrensninger for når og hvordan arbeidsgiver kan styre over arbeidstakers ferie. 

Begrensninger i tariffavtaler og individuelle avtaler 

I tillegg til lovgivningen kan arbeidsgivers styringsrett begrenses av tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler. Tariffavtaler er avtaler mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner som regulerer arbeids- og lønnsvilkår for en hel bransje eller sektor. Disse avtalene inneholder ofte bestemmelser om arbeidstid, lønn, overtid, permisjoner og andre forhold som påvirker arbeidstakerens rettigheter, og arbeidsgivers begrensinger. 

Individuelle arbeidsavtaler 

Individuelle arbeidsavtaler kan også inneholde bestemmelser som begrenser arbeidsgivers styringsrett. For eksempel kan en arbeidsavtale spesifisere arbeidsoppgaver, arbeidstid og arbeidssted, og endringer i disse vilkårene kan kreve samtykke fra arbeidstakeren. 

Rettspraksis om arbeidsgivers styringsrett

Rettspraksis spiller en viktig rolle i å fastsette grensene for arbeidsgivers styringsrett. Domstolene har gjennom en rekke avgjørelser fastslått prinsipper og kriterier som skal anvendes ved vurderingen av hvor langt arbeidsgivers styringsrett strekker seg. 

Rt. 2000 s. 1602 (Nøkk-dommen) 

En sentral dom på dette området er Norsk Retstidende 2000 s. 1602 (Nøkk-dommen). Saken gjaldt spørsmålet om kommunen med hjemmel i arbeidsgivers styringsrett kunne treffe vedtak om at to brannmestere som jobbet på brannbåten Nøkk, kunne bli overført til kommunens hovedbrannstyrke.   

Høyesterett uttalte at spørsmålet måtte avgjøres med grunnlag i en tolkning og utfylling av mannskapets arbeidsavtale. Med andre ord må arbeidsgivers styringsrett skje innenfor rammene av det arbeidsforholdet som er inngått.  

I sakens tilfelle kom Høyesterett til at de to brannmesterne måtte akseptere endringene i arbeidsforholdene på bakgrunn av samfunnsmessige behov, samt at de beholdt samme stilling, grad og lønn. Høyesterett vurderte altså at endringene i arbeidsforholdet var innenfor det arbeidsgiver kunne styre.  

Omplassering og endring av arbeidsoppgaver 

En vanlig problemstilling knyttet til arbeidsgivers styringsrett er omplassering og endring av arbeidsoppgaver. Det er fastsatt i rettspraksis og juridisk teori at arbeidsgiveren har rett til å omplassere arbeidstakere og endre arbeidsoppgaver innenfor rammen av arbeidsavtalen, jf. blant annet Nøkk-dommen. Men dersom stillingens hovedinnhold endres betydelig, må arbeidsgiver ha en saklig grunn for slike endringer. 

Endringer i arbeidsavtalen – styringsrett eller endringsoppsigelse

Arbeidsgiverens rett til å endre arbeidsoppgaver er imidlertid ikke ubegrenset. Hvis endringene er vesentlige, kan de anses som en endring av arbeidsavtalens grunnpreg. Vesentlige endringer kan være betydelige endringer i arbeidsoppgaver, arbeidstid eller arbeidssted. For eksempel kan en omplassering til en annen avdeling eller endring av arbeidstider være vesentlige endringer. Ved slikt behov for større endringer må eksisterende arbeidsavtale sies opp fra arbeidsgiver, samtidig som det gis tilbud om ny arbeidsavtale. Dette kalles endringsoppsigelse.  

Rettspraksis har vist at arbeidsgivers styringsrett må utøves på en saklig og forsvarlig måte. Dette betyr at arbeidsgiveren må kunne dokumentere grunnen til omplasseringen eller endringen av arbeidsoppgaver, og at beslutningen må være basert på nødvendige hensyn for virksomhetens drift. 

Oppsigelse og avskjed 

Arbeidsgivers styringsrett omfatter også retten til å si opp eller avskjedige arbeidstakere, men dette må skje i henhold til lovens krav. Arbeidsmiljøloven § 15-7 fastsetter at oppsigelse må være saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgiverens eller arbeidstakerens forhold. 

Oppsigelse 

Ved oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold, som rasjonalisering eller nedbemanning, må arbeidsgiveren følge bestemte prosedyrer, inkludert drøftelser med tillitsvalgte og vurdering av alternative løsninger, jf. arbeidsmiljøloven § 15-1. Oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold må også være saklig begrunnet og nødvendig for virksomhetens drift. 

Arbeidsmiljøloven krever at oppsigelser må være begrunnet i faktiske forhold og ikke være vilkårlige eller urimelige. Dette innebærer at arbeidsgiveren må kunne dokumentere hvorfor oppsigelsen er nødvendig og hvordan den vil påvirke virksomheten. 

Avskjed 

Avskjed innebærer en øyeblikkelig avslutning av arbeidsforholdet og kan kun skje ved grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold fra arbeidstakerens side. Arbeidsmiljøloven § 15-14 regulerer avskjed og setter strenge krav til dokumentasjon og begrunnelse. Arbeidsgiveren må kunne dokumentere det vesentlige misligholdet som ligger til grunn for avskjeden. 

Avskjed er en alvorlig reaksjon som krever grundig vurdering og dokumentasjon. Arbeidsgiveren må kunne bevise at arbeidstakerens handlinger eller unnlatelser utgjør et grovt brudd på arbeidsavtalen og at avskjed er nødvendighet for virksomhetens drift.

Medbestemmelse og tillitsvalgte kan begrense arbeidsgivers styringsrett

Arbeidsgivers styringsrett kan også begrenses av arbeidstakernes medbestemmelsesrett. Gjennom tillitsvalgte og verneombud har arbeidstakerne mulighet til å påvirke beslutninger som angår arbeidsmiljø og arbeidsforhold. Hovedavtalen mellom LO og NHO gir tillitsvalgte rett til å drøfte og forhandle om viktige endringer i virksomheten. 

Medbestemmelse 

Medbestemmelse kan styrke samarbeidet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere og bidra til bedre beslutninger og arbeidsmiljø. Arbeidsgiveren har plikt til å informere og involvere tillitsvalgte i saker som berører arbeidstakerne, og manglende medbestemmelse kan føre til tvister og konflikter. Tillitsvalgte har rett til å bli informert og konsultert om viktige beslutninger som påvirker arbeidstakerne. 

Arbeidstakernes medbestemmelsesrett er en viktig mekanisme for å sikre at beslutninger som berører arbeidsmiljø og arbeidsforhold blir tatt på en forsvarlig og rettferdig måte. Medbestemmelse kan bidra til å redusere konflikter og sikre en balansert utøvelse av arbeidsgivers styringsrett. 

Praktiske råd for arbeidsgivere 

For å utøve styringsretten på en lovlig og effektiv måte, bør arbeidsgivere følge noen praktiske råd: 

• Følg gjeldende lover og avtaler: Sikre at beslutningene er i samsvar med arbeidsmiljøloven, tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler. 

• Saklig begrunnelse: Sørg for at beslutningene er basert på saklige grunner og nødvendige for virksomhetens drift. 

• Involver tillitsvalgte: Informer og drøft viktige beslutninger med tillitsvalgte og verneombud. 

• Dokumentasjon: Hold orden på dokumentasjon og begrunnelser for beslutninger om oppsigelse, avskjed og omplassering. 

• Kommunikasjon: Ha god kommunikasjon med arbeidstakerne og vær åpen for dialog og tilbakemeldinger. 

Ved å følge disse rådene kan arbeidsgivere sikre at styringsretten utøves på en lovlig, saklig og rettferdig måte. Dette vil bidra til et godt samarbeid med arbeidstakerne og redusere risikoen for konflikter og tvister. 

Arbeidsgivers styringsrett og lønn

Som det helt klare utgangspunkt kan ikke arbeidsgiver ensidig endre avtalt lønn til det negative for arbeidstaker. Det finnes imidlertid mange ulike varianter av lønnsregulering, og enkelte reguleringer kan tenkelig endres ensidig. Det kan videre være indirekte endringer som berører lønnsgrunnlaget, uten at dette i seg selv innebærer en ensidig endring av den avtalefestede lønnen. Et eksempel kan være avtalefestet kveldstillegg for arbeid utover normalarbeidstid. Dersom åpningstidene eller kontortiden reguleres vil dette indirekte kunne svekke lønnsgrunnlaget for den enkelte ansatte, men da som konsekvens av at åpningstiden er endret. Bonus. og provisjonsavtaler kan også stille seg i en særstilling.

Kontakt oss 

Hvis det oppstår spørsmål angående arbeidsgiver styringsrett, kan du ta kontakt med oss i Advokatfirmaet Verito AS. Det er kostnadsfritt å ta kontakt med våre advokater i Advokatfirmaet Verito AS for en vurdering av saken. Vi vil gjøre en oppriktig vurdering av sin sak, og svare på alle spørsmål som du måtte ha. Ta kontakt med oss på e-post: post@verito.no, eller telefonnummer: 24 02 21 20. 

Artikkelen er skrevet 01.04.2025. 

Vanlige spørsmål om arbeidsgivers styringsrett